Molo etterlyser tekster med tema «Mytologier» til vårens nummer

Vi søker tekster med ulike faglige perspektiver om mytologier.

Begrepet mytologi vokste fram på 1400-tallet, avledet fra de greske begrepene mythos «fortelling, tale, ord, fakta, historie» og logos «tale, diskurs, sitat, årsak, argument». Mytologiens hensikt er å forske på og studere mytene. Mennesket har alltid hatt et behov for å søke etter sisteinstanser; de endelige forklaringene og de store fortellingene. Man ser myter fortone seg som skapelsesfortellinger, som i kristendommen og åsatru, og man ser myter i folkefortellinger som i Homers Odysseen og Vergils Aeneiden.

Myter oppstår for å forklare uforklarlige hendelser, for å legitimere og begrunne en historisk utvikling eller som oppdragende fortellinger. Læren om en tids fortellinger sier derfor mye om tidens kultur og tenkning. Det er derfor heller ikke tilfeldig at mytologien, læren om mytene, vokste fram med renessansen på 1400-tallet. Renessansen var en tid der tenkerne søkte tilbake til antikken, som ble ansett å være et springbrett til å lede tenkningen ut av det de anså som den dunkle, føydale middelalderen. Så kan man spørre seg om troen på at renessansehumanistene opphøyet de antikke tenkerne er reelt, eller om det kun er en idyllisering gjort av seinere historikere.

Er den moderne forestillingen om renessansen som noe banebrytende og storslått i seg selv bare en myte, slik blant andre kulturhistorikerne J. W. Bullen og Peter Burke hevder?

I nyere tid har verken mytene eller mytologien mistet sin funksjon. I 1943 satt Theodor W. Adorno og Max Horkheimer på en terrasse i Santa Monica og diskuterte mytene og disses forhold til opplysningen.

Resultatet av samtalene fra terrassen ble i 1947 utgitt som Opplysningens dialektikk. Adorno og Horkheimer mente at årsaken til den autoritære makten i fascismen, kommunismen og kapitalismen vokste fram på 1900-tallet var at forholdet mellom opplysningen og myten var gått i lås: Opplysningen og myten hadde til alle tider vært i et dialektisk forhold til hverandre, der begge sider skulle avsløre den andre. I Tin Pan Alley og i Auschwitz hadde derimot dette dialektiske forholdet opphørt.

Myten og opplysningen avslørte hverandre ikke lenger; de tilslørte hverandre. For Adorno og Horkheimer var myten en avgjørende brikke i den historiske utviklingen. Vår tids myte var opplysningen selv, framskrittstanken, troen på at den instrumentelle, kalkulerende fornuften ville gjøre verden til et bedre sted.

Forholdet mellom opplysning og myte er én mulig vinkling på tema mytologier. Andre innfallsvinkler kan være mytologiens plass i litteraturen eller i språket. Hvilken rolle spiller mytene hos Hamsun, Tolkien, Kafka og James Joyce, eller i populærkulturen med True Blood, Twilight eller Game of Thrones? Den franske litteraturforskeren Roland Barthes har analysert en rekke kollektive kulturelle forestillinger som, gjennom en manipulering med tegn, fremstår som naturlige fenomener. Hans verk Mytologier fra 1957 var viktig for 1970-årenes ideologikritikk. Hva er det som gjør at mennesket alltid ser til de store fortellingene? Hvordan påvirker ny teknologi måten myter fortelles på? Er framveksten av mytene i populærkulturen en motreaksjon til den fornuften som har ført oss inn i en global miljøkrise? Hvis det er slik at opplysningen og myten til alle tider står i et dialektisk forhold til hverandre, er det ikke utenkelig at mennesket i dag trenger de mytiske fortellingene for å håndtere vår nye digitaliserte verden.

Vi ønsker essays/artikler, anmeldelser, bokessays, reisebrev og masterpresentasjoner med en idéhistorisk tilnærming. Om du har skrevet om eller ønsker å skrive om et annet idéhistorisk tema tar vi også gjerne imot andre bidrag også.

Ønsker du å bidra til et flott tidsskrift? Send et utkast eller en idé til tidsskriftet-molo@ifikk.uio.no innen 1. Februar 2017. Vi vil gi deg en grundig tilbakemelding og videre hjelp til å utarbeide teksten.

Tekster sendes i .doc- eller .docx-format, med 12 punkt skriftstørrelse og 1,5 linjeavstand.

Legg inn en kommentar