Reisebrev fra Paris

Den franske generalstreiken: Penjonsreform, klasseskiller og stillstand

Tåke lå over Paris torsdag 5.desember. Det var den kaldeste dagen så langt i høst, og hele metrosystemet sto stille. Den lenge varslede generalstreiken hadde brutt ut i Frankrike. Over hele Frankrike var offentlig transport satt ut av drift. Fly- og togselskaper hadde kansellert reiser inn og ut av Paris denne helgen. I tillegg streiker lærere, helsearbeidere, studenter og store deler av offentlig sektor mot president Emmanuel Macrons nye pensjonsreform.

Skrevet av Taran Palmstrøm Fenn

Foto: Reuters

Den nye pensjonsreformen skal virke effektiviserende og samle mylderet av pensjonsordninger for offentlige ansatte i ett enkelt system. Fagforeningene mener imidlertid at det nye systemet vil føre til at folk må jobbe lenger og tjene mindre. Macron ønsker at folk skal jobbe lenger enn dagens pensjonsalder på 62 år. Dagens system måler pensjonen ut fra lønnen de siste seks månedene i arbeid. Nå skal pensjonen måles ut fra lønnen gjennom hele arbeidslivet og ut fra hvor mange år man har vært i jobb. Dette betyr i praksis at de som har stått utenfor arbeidslivet en periode, enten på grunn av barn, sykdom eller arbeidsledighet, vil få vesentlig lavere pensjon. Mange franskmenn er allerede misfornøyd med Macrons reformer fra 2017, som de mener ikke oppfylte valgløftene om høyere lønninger og bedre kjøpekraft for folk flest. Pensjonsreformen føyer seg inn i rekken av brutte løfter og generell misnøye i den franske befolkningen.

 

Da jeg torsdag gikk den drøye halvtimen fra leiligheten min i 17. arrondissement ned til universitet – som ligger i 7.arrodissement – slo det meg for alvor hvor klassedelt Paris er. Mens demonstrasjonene var massive ved Place de la Republique og Place de la Nation på østsiden av byen, var Paris sine mer velstående nordvestlige nabolag merkelig stille. Det var ikke en gang trafikkaos, som man kanskje kunne tenke seg når all offentlig transport står. Det kunne virke som de fleste hadde holdt seg hjemme. For å komme meg til universitetet må jeg krysse Camps-Élysées og gå forbi Élyséepalasset der den franske presidenten har sin offentlige bolig. Over alt så jeg bevæpnede politifolk – de sto på gatehjørner og sperret av alle veier på 100 meters avstand til palasset. Men ingen streikende demonstranter var å se, bare noen parisere som så ut til å ta seg en spasertur og noen hotellgjester på vei ut fra det fasjonable Hotel Bristol. Det eneste som brøt stillheten denne formiddagen, var sirener fra kolonner med store mørkeblå Gendarmerie-biler, det franske opprørspolitiet, som kjørte mot demonstrasjonene på andre siden av byen.

Foto: AFP – Xose Bouzas / Hans Lucas

To pent kledde damer med pelskrage på kåpene og høye heler kom gående ut forbi politisperringene i nærheten av presidentpalasset. Trolig bodde eller jobbet de inne i det godt bevoktede område. Selv om de nærmet seg pensjonsalder, virket de totalt uaffisert av det store politioppbudet og streiken som pågikk over hele landet. Pensjonsreformene vil antakelig ikke påvirke dem i nevneverdig grad, de som bor og jobber i de mest velstående delene av den franske hovedstaden.

Bildene og videoene av demonstrasjonene på andre siden av byen viste en ganske annen virkelighet enn den jeg møtte på vei til universitetet. Barer, restauranter og butikker langs bulevardene der demonstrasjonen skulle foregå hadde fått beskjed om å holde stengt. Det gikk stort sett fredelig for seg, men demonstrasjoner som denne tiltrekker seg også de mer voldelige delene av Gilets Jaunes-bevegelsen. Videoer som har sirkulert i nyhetsbildet viser opprørspolitiet som bruker tåregass og batong mot demonstranter. Gilet Jaunes arrangerte lørdag 7. desember sin egen mars til støtte for streiken.

 

Fredagen etter at streiken brøt ut, virket det som om unntakstilstanden var over. Selv om metroene fortsatt sto stille, må de som ikke er i streik komme seg på jobb og skole. Jeg har aldri sett så lange bilkøer i gata utenfor leiligheten min. Bilistene er heller ikke redde for å legge seg på hornet hvis de synes køen blir for stillestående.

Da tidligere president Jacques Chirac prøvde å endre det franske pensjonssystemet i 1995, varte streiken i tre uker – og reformen ble til slutt ikke vedtatt. Ingen vet hvor lenge streiken vil vare denne gangen. Det spekuleres i at den kan vare til over jul. I så fall blir det en annerledes førjulstid, med vesentlig mindre førjulsturister og mye trafikkaos i franske storbyer. Det kan være det blir vanskelig for flere å reise hjem til jul. Trolig blir det mye gåing på meg de to siste ukene mine i Paris.

Taran Palmstrøm Fenn er bachelorstudent i idéhistorie på UiO og er for tiden på utveksling i Paris. 

Legg inn en kommentar