Er mainstream akademisk filosofi rasistisk?

Er mainstream filosofi rasistisk?

Skrevet av Ingrid Bjerknes Røyne

Konfucius

Hvor mange kinesiske eller indiske filosofer har du egentlig kjennskap til? For de fleste av oss har filosofi blitt nesten ensbetydende med vestlig eller europeisk filosofi. Men betyr dette at østlig filosofi er dårlig? Bryan W. van Norden, professor i filosofi ved Wuhan University i Kina og Vassar College i USA, stiller spørsmålet om vi har noe å lære av kinesisk filosofi. I samarbeid med Interkulturelt Museum og Senter for global og komparativ idéhistorie, holdt van Norden et foredrag i Oslo hvor han presenterte noen kjente kinesiske filosofer og snakket om hva vi hadde å lære av dem. Budskapet var at det er mye å lære av de filosofiske tradisjonene som for oss fleste er ukjente.

Bakgrunnen for foredraget var Van Nordens artikkel «Western Philosophy is Racist», hvor han undersøker grunnen til at akademisk filosofi nærmest fullstendig har utelatt asiatisk og afrikansk filosofi. Han peker to grunner for eurosentrismen i filosofifaget:

Den første omhandler Kants ettermæle. Etter Kants død  omskrev hans tilhengere filosofihistorien til en «teleologisk» fortelling der Kants kritiske idealisme – hans kopernikanske revolusjon innenfor filosofien, som gikk ut på at gjenstandene retter seg etter vår erkjennelse og ikke omvendt – ble endemålet. For dem hadde alle tidligere filosofer bidratt til historien som Kant markerer slutten på. Siden den kinesiske filosofene ikke passet inn i denne fortellingen, ble de utelatt. Helt siden Kant har kinesisk filosofi dermed blitt nærmest utestengt fra den akademiske filosofien på universitetene. Van Norden sier selv at han anerkjenner Kant som en svært dyktig filosof, men påpeker at Kant også var rasistisk, noe man ikke må glemme eller legge skjul på.

Den andre grunnen omhandler rasisme. Europeiske intellektuelle begynte gradvis å forsvare pseudovitenskapelige argumenter for den hvite mannens overlegenhet som rase. Tanken var at de som ikke tilhørte den hvite rasen var ute av stand til å utvikle filosofiske retninger – kun religion. Å tenke slik passet godt med europeernes imperiale visjoner, for da ble det plutselig mindre uetisk å undertrykke fremmede folkeslag.

Bryan van Norden

Van Norden påpeker at filosofien ikke alltid har vært slik. Det har for eksempel ikke alltid vært en selvfølge å anta at filosofien ble oppfunnet av grekerne i antikkens Hellas: mange mente faktisk at de greske filosofene hentet inspirasjonen sin fra Østen, og at grekernes filosofi var en reaksjon på filosofer fra Egypt eller India. Man har heller ikke bestandig sett ned på østlig filosofi, snarere var det slik at kinesisk moralfilosofi og politisk filosofi kunne bli ansett for å være overlegen den europeiske. Når europeerne for første gang møtte østlige filosofiske retninger som kinesisk konfutsianisme, buddhisme og taoisme tok europeerne disse retningene på alvor.

Jeg fikk spurt van Norden om han tror filosofifaget kommer til å endre seg i framtiden, og svaret hans var «ja». Han hadde lenge vært pessimistisk, og trodd at akademisk filosofi er fastlåst i et spor det ikke klarer å komme ut av. Likevel har han de siste årene sett antydninger til endring. Om denne endringen kommer, vil en hittil ukjent verden åpne seg for oss.

Det er denne ukjente verdenen van Norden ønsker å bringe fram i lyset. I foredraget viet han det meste av tiden til å snakke om monisme – et filosofisk standpunkt om at alle verdens prosesser og fenomener kan tilbakeføres til ett grunnprinsipp. At alt utgjør en helhet. Mange av filosofene i Østen har nemlig vært monister, noe som har vært mangelvare i den vestlige filosofitradisjonen (svært unntaksvis finner vi filosofer som Spinoza). Dualismen og pluralismen i vestlig filosofi passer sammen med dyrkelsen av individualismen på bekostning av kollektivismen, og er også forenlig med forestillinger om mennesket som noe adskilt fra resten av naturen. På bakgrunn av dette mener Van Norden at vestens metafysikk får moralfilosofiske konsekvenser. Som han påpeker i en av sine facebookoppdateringer:
«So exciting to be the one to tell young people it is an option to think of ethics as something more than rules like ‘don’t murder’, ‘don’t steal’, ‘don’t lie’. Ethics doesn’t have to be just ‘side constraints,’ like guard rails on the highway of life. Ethics can be about thinking of your life as a work of art, in which every thought and act contributes to the beauty (or ugliness) of the whole.»

 

Ingrid Bjerknes Røyne har en bachelorgrad i psykologi fra Høgskolen i Lillehammer, tatt et årsstudium i idéhistorie, og er nå førsteårsstudent på lektor i nordisk ved Universitetet i Oslo.

 

Les også:

Nei takk filosofi; ja takk empirisk vitenskap!

Trist som faen: Er dette brettspillet rasistisk?

Legg inn en kommentar