Antropocen

Bidragsytere

Stine G. Bergo (f. 1996) er bachelorstudent i idéhistorie ved UiO, redaksjonsmedlem i Molo og journalist i Universitas.

Vigdis Evang (f. 1994) har master i kulturhistorie ved UiO, redaksjonsleder i Arr og tidligere redaksjonsmedlem i Molo.

Taran Palmstrøm Fenn (f. 1997) er bachelorstudent i idéhistorie ved UiO og hovedredaktør for Molo.

Helge Jordheim (f. 1971) er professor i kulturhistorie ved UiO og prosjektleder for forskningsprosjektet Lifetimes: A Natural History of the Present.

Kristina Kassab Liland (f. 1997) er bachelorstudent i tysk med fordypning i idéhistorie og redaksjonsmedlem i Molo.

Jonas Patrick Ludvigsen (f. 1994) er bachelorstudent i idéhistorie ved UiO, nettredaktør for Molo og leder av Fagutvalget for Idéhistorie.

Idunn Victoria Skjæveland (f. 1997) er bachelorstudent i idéhistorie ved UiO og tidligere temaredaktør for Molo.

Jonas Stensvoll (f. 1996) er bachelorstudent i litteraturvitenskap ved UiO.

Hugo Reinert (f. 1977) er postdoktor ved UiO og jobber med forskningsprosjektet Lifetimes: A Natural History of the Present.

David Wikstøl (f. 1991) tar enkeltemner i filosofi ved UiO og jobber som innkomstlege ved Rikshospitalet. Han har tidligere fullført profesjonsstudiet i medisin og årsenhet i idéhistorie.

Leder skrevet av Martin Jonassen

Enorme søppelhav. Forurensning. Genteknologi. Gruver. Veier. Mennesket gjør mange inngrep i naturen. Antropocen er en geologisk epoke som har fått sitt navn etter mennesket: anthropos. Tanken er, i grove trekk, at menneskets fotavtrykk er så stort at det vil være synlig i jordas geologiske lag for fremtidige geologer.

Men vent nå litt. Jeg mistenker at de fleste humanister, undertegnede inkludert, ikke engang hadde geofag på videregående og kan svært lite om geologi. Det er vel noe med lag og sedimentære bergarter; forskjellige epoker og tektoniske plater. Noe i den duren. Hva kan en gjeng humanister bidra med i debatten om et geologisk fagbegrep?

Antropocen er et omstridt begrep og geologene er ikke enige om man i det hele tatt bør bruke det. For oss humanister er ikke det så farlig. Det interessante er hvilke muligheter og perspektiver et slikt begrep gir oss. For å ta et eksempel, hva kan antropocen si om forholdet mellom menneske og natur? Klimakrisen har nok gjort det smertelig åpenbart at vi har stor innvirkning på naturen. Men likeledes har naturen desto mer innvirkning på oss. Det er en slags vekselvirkning. Vår livsstil forurenser og så tvinger naturen oss til å endre vår livsstil. Vi påvirker klima og klima påvirker oss. For de gamle grekerne kan nok naturen ha virket uforanderlig, vill og grunnleggende annerledes. De gamle bymurene markerte skillet. Polisen med sine grenser var en oase i en ellers utemmelig villmark. Gir dette skillet mening lenger?

Det er vanskelig å snakke om antropocen uten å snakke om klimakrise. For redaksjonen var dette en viktig del av appellen ved temaet. Det har derfor vært et mål for oss å inkludere tekster som mener noe. Vi ønsker å publisere idéhistorie som også kan trekke store linjer og si noe om vår egen samtid.

I tillegg til temastoff inneholder denne utgaven av Molo to intervjuer, og ikke minst et innslag fra den humanistiske forskningsfront. Vi har mangt å by på, som vanlig.