-
I anledning Molos tiårsjubileum ønsker jeg å gjenopplive en av våre eldre spalter: «Idéhistoriker i arbeid». Denne serien gikk ut på å fremheve idéhistoriens relevans på arbeidsmarkedet ved å intervjue tidligere studenter om deres jobbliv etter studiene. Behovet for å peke på fagets arbeidslivsrelevans har på ingen måte forsvunnet, og det er derfor viktig å…
-
«Det gikk flere minutter før man ilte ham til hjelp, der han hadde falt sidelengs sammen i stolen. De bar ham til hans værelse. Og allerede samme dag fikk en respektfullt rystet verden nyheten om hans død.» Dette er beskrivelsen Thomas Mann (1875-1955) gir av Gustav Aschenbachs siste øyeblikk en sommerdag på stranda i Venezia.…
-
Historie er studiet av det døde, kanskje med unntak av den aller nyeste historien, men det er ikke studiet av døden i seg selv, en del av fortiden som ofte kan bli utelatt. Altså studerer vi de døde da de var levende, og døden blir kun relevant i forhold til hvordan de levende forholder seg…
-
Statlig styring har gjennomgått markante endringer i det 20. og 21. århundret. Overgangen fra tradisjonelle hierarkiske modeller til nettverksbasert governance, og videre til meta-governance, har preget den politiske diskursen. Denne artikkelen utforsker hvorfor meta-governance-teorier oppsto i denne perioden og hvordan de kan forstås i lys av byråkratiets utvikling, globalisering og økende samfunnskompleksitet. Gjennom en epistemologisk…
-
Den 10. november 2018 står vi på Den røde plass og fryser. Den vanligvis veldig lange køen til Leninmausoleet er relativt kort, sannsynligvis fordi ingen turister drar til Moskva i november når temperaturen holder seg på et sted mellom -10 og -15 grader. Det er for øvrig akkurat dette vi står og tjatrer i vei…
-
Døden er uunngåelig. Om enn man tror på oppstandelse eller et evig liv etter døden, så er det et faktum at vår tid på jorden er midlertidig. Med andre ord: døden angår oss. Men én ting er ganske sikkert, uansett hvilke assosiasjoner du holder knyttet til ordet døden er de mest sannsynlig påvirket av hvordan…
-
Det 19. århundre var tid forstore politiske, sosiale og kulturelle omveltninger. Århundret så en økende rasjonalisering, både materielt, organisatorisk og ideologisk. Urbanisering, materialisme og proletarisering ble akkompagnert av popularisering av tankestrømninger som blant annet sosialisme, liberalisme og fritenkeri. Vitenskapeliggjøringen og avfortryllingen av verden medførte en stadig økende ateisme. Med dette som bakteppe formulerte Friedrich Nietzsche…
-
Når en ser tilbake på sin egen oppvekst, er det vanlig å vektlegge enkelthendelser: å leke boksen går i storefri, matkrig ved middagsbordet eller å skamslå seg etter å ha falt av sykkelen. Oppvekst kan likefullt tenkes å være en mer abstrakt prosess fra barnslig lek til voksent alvor. De ganger en nedlatende blir bedt…
-
Vi kjenner alle til historien om Mowgli. Gutten som ble oppdratt av den indiske jungelen og sang «Som det faller seg» sammen med dovendyrbjørnen Baloo i Jungelboken. For mange av oss vekker dette nostalgi og gode minner, men hvorfor har denne historien blitt så populær? Hva er det egentlig med denne fortellingen som gjør at…
-
I oppvekstens idéhistorie står Émile (1762) av den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) igjen som et sentralt pionerverk innen pedagogisk tenkning om menneskets oppdragelse. Den var muligens den mest berømte teksten om oppdragelse og pedagogikk i opplysningstiden, en litterær klassiker som er blitt lest av mange tenkere, deriblant Immanuel Kant, og har derigjennom et omfattende…
