Det okkulte

Redaksjon

Skribenter

Anne Løddesøl (f. 1996) tar en bachelor i idéhistorie ved UiO.

Andreas Solheim (f. 2002) tar en bachelor i idéhistorie, men har ikke tatt noe idéhistorie-emne på altfor lenge (ett år) og savner det veldig. Mener det er for lite eksistensialisme på nordisk-emner.

Benjamin Berglen (f. 2000) tar en bachelor i synsing (filosofi), med 40-gruppe i empirisk synsing (statsvitenskap). Han liker å fotografere og prokrastinere rundt på Blindern.

Edvard Gaukstad (f. 1998) har tatt en årsenhet i idéhistorie og tar emner innenfor litteraturvitenskap, film- og idéhistorie. Han har en bachelor i film og TV fra Høyskolen Kristiania (Westerdals). Han er i ferd med å ramle ut av samfunnet med hodet først ned i rennesteinen.

Eline Høstmark (f. 2003) tar en årsenhet i idéhistorie og gjør alt hun kan for å la være å tenke på fremtiden.

Emilie Kooyman (f. 2000) går bachelor i litteraturvitenskap og er ofte bustete på håret.

Hanna Eidal (f. 1998) går stadig bachelor i idéhistorie, selv om tiden går til sosialantropologi-emner og Molo. Ellers leter hun etter mening og fine blader i naturen.

Inga Aase (f. 2002) tar en årsenhet i idéhistorie. Lommeboka lider av at hun er litt for glad i å ta med seg pensum på café.

Karl Westergaard (f. 1997) har en bachelor i idéhistorie, påkaller de døde ved hjelp av døde språk og sørger for at pengene til Molo ikke forsvinner på mystisk vis.

Magnus Gridset (f. 2001) går bachelor i statsvitenskap, men vil ved den minste anledning snakke om estetikk og litteratur.

Mikael Breivik Taavetti (f. 1994) tar sin andre mastergrad på UiO — denne gangen i religionsvitenskap. På fritiden klimprer han på musikkinstrumenter og leser alt annet enn pensum.

Susanne Kjetilsdatter Aanestad (f. 2000) går bachelor i filosofi og har endelig flyttet hjemmefra.

Illustratører

Amanda Kvinge (f. 2000) tar en bachelorgrad i medier og kommunikasjon ved UiO, og driver med kunst ved siden av studiene.

Sivert Wøien (f. 1999) er profesjonell minecraftbygger. Han starter forhåpentligvis snart på en master i medier og kommunikasjon. Han tegner og maler av og til.

Sofie Kristine Flydal (f. 1999) er forhenværende Molo-medlem og nåværende Molo-venn. Hun skriver bachelor i idéhistorie (vi får se hvordan det går – bank i bordet) og er kulturredaktør for Universitas.

Victoria Jacobsen (f. 1996) er forfatter. Hun skriver sin første bok og driver med kunst på siden.

Leder skrevet av Andreas Solheim og Hanna Eidal

Når vi i MOLO definerer det okkulte, gjør vi det bredt. Det okkulte er et paraplybegrep for ulike praksiser som karakteriseres som mystiske og magiske. Det handler om en virkelighetsoppfatning og tro på at naturen rommer sannhet, informasjon og krefter vi kan interagere med. Begrepet er kanskje lettere å forstå gjennom assosiasjoner og eksempler enn gjennom den etymologiske definisjonen: Occultus er latin for det skjulte. Karl Westergaard utdyper dette på neste side. Men før du tar et dypdykk i det okkulte sin begrepshistorie, la oss gi deg en presentasjon av den kommende reisen gjennom okkultismen sitt idéhistoriske landskap.

Det okkulte inkluderer hekserier og mystiske sekter, men er kanskje ikke så langt fra hverdagen vår som man kan tro. Det er okkulte spor hos bestemødrene som lager te med rare urter og vond smak for å kurere alt fra hodepine til uønskede graviditeter. Det er Sunkost og andre helsekostbutikker som selger såkalt «urkraft», og piller for alt fra uren hud til mangel på livsglede. Og det er alle mødrene som handler der og sverger til mindfulness og «tibetanske riter». Det okkulte i en moderne hverdag er hovedsakelig vår popularisering av okkulte praksiser. Historisk okkultisme er derimot et mye mer mangfoldig begrep, og her oppstår en problemstilling når man arbeider med temaet: Mye av det okkulte ble lenge uglesett, og praktiserende ble tvunget i skjul, som for eksempel under heksebrenningene. Når vi i dag ser en blomstrende interesse for det man kan betegne som okkulte praksiser – som 60- og 70-tallets hippier, neo-paganisme eller en tro på krystaller –, er fokuset sjeldent på forfølgelsene og undertrykkelsen som har fulgt disse okkulte praksisene. Den er heller på de estetiske, og kanskje litt godtroende, sidene ved disse praksisene. Grensen er tynn mellom en fascinasjon for det ukjente og det å bruke det som underholdning.

Når vi i dag ser en økt interesse for naturreligioner og spiritualistiske praksiser, skal vi huske at de nå praktiseres under mer tilgivende omstendigheter, for okkultismens historie har også en mørk side. Dette skriver Benjamin Berglen om i sin tekst om den samiske religionen. Han forteller oss om samisk natursyn, og hva som skjedde med urfolket og deres kultur da majoriteten i Norge hadde en annen tro.

Okkult symbolikk egner seg godt til å uttrykke det mørke, mystiske og uforklarlige ved tilværelsen. Mikael Breivik Taavetti tar opp dette i sin tekst om eksistensialisme og apofatisk mystikk i Thomas Ligettis skrekknoveller. Susanne Aanestad tar for seg en annen mystisk skikkelse, vampyren, som metafor for seksualitet, men også hvordan okkult symbolikk kan være skeiv representasjon. Gjennom 1800-talls romanen Carmilla av Sheridan Le Fanu, om en biseksuell vampyr med samme navn, problematiserer hun å framstille det normbrytende som et blodtørstig monster.

I dag finner vi mye okkult tematikk i populærkulturen. Edvard Løvold Gaukstad tar oss med inn i filmverdenen til Kenneth Anger og tegner et bilde av den okkulte estetikken og Alastair Crowley-inspirerte symbolikken som blir brukt på mesterlig vis i filmene. Magnus Gridset har lest Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov, en bok full av djevler, kommunister, romere og hekserier. Gridset serverer oss en forfriskende – og ikke minst okkult – lesning av en flertydig roman.

Mye okkultisme ligger tett på naturen og sannhetene som ligger skjult der. Anne Løddesøl bruker Lars von Triers TV-serie Riget for å bryte med oppfatningen om at humoralpatologien og dagens medisin ikke har noe til felles. Og når vi er inne på medisin, belyser Emilie Kooyman den svært fascinerende historien om bulmeurten og dens magiske egenskaper.

Vi avslutter med et intervju fullt av godbiter fra okkultismens historie. Inga Aase og Eline Høstmark har møtt pensjonert professor i idéhistorie, Jan-Erik Ebbestad Hansen. Han forteller om maleren Frans Widerberg og okkultismen i hans kunst, og vi får høre om alt fra sexmagi til Rudolf Steiner og tarotkort.

Vi tenner vårt lille heksebål med denne utgaven, i håp om at en gnist skal belyse deler av historien og vise at okkult tematikk finnes i kriker og kroker av vår egen samtid. Lag deg en kopp heksebrygg og tenn et stearinlys, som ditt eget lille rituale, og la aromaene og tekstene åpne ditt sinn for universets skjulte skatter. Lykke til på reisen og god lesning!