Døden

Redaksjonsmedlemmer

Leder skrevet av Ludvik Anker Kummen og Magnus Knarvik Hørnes

«Molo er død, lenge leve Molo!» Da vi valgte død som tema for dette nummeret, var vi forventningsfulle til spennet som det kunne dekke over, som det siste nummeret før vår spesialutgave til Molos tiårsjubileum til våren. Til tross for stadig mørkere høstkvelder og tilsynelatende dystert materiale har redaksjonen fått til noe som er liv laga!

For det er jo et spesielt tema, det å snakke om døden. Uansett hvor vi måtte trå og ende opp her i livet, er det noe som er med og forfølger oss, som en mystifisert tåkesky eller som en ubønnhørlig realitet som vi helst ikke vil tenke på. Selv om det kan virke fjernt og likevel nært, noe som nesten ikke angår oss i våre individuelle dagligliv med unntak av familiebegravelser og en og annen nyhetssak, så har likevel døden favnet over mange av våre ideer og oppfatninger gjennom tidene. Det er i erkjennelse av dødens universelle karakter at Molo vil se på de perspektivene som har blitt født av vissheten om livets slutt.

Det endelige resultatet er både omfangsrikt og mangfoldig, i sjanger så vel som i tematikk og tilnærming. Med på lasset har vi både tradisjonelt, moderne, antikk og tverrfaglig materiale fordelt på en rekke forskningsgjenstander.

Vi innleder med en undersøkelse av et kjent bilde på døden, nemlig mannen med ljåen, forfattet av skribenten Eva Bagn. Videre får vi et essayistisk reisebrev skrevet av master i russisk Nikoline Vågen Willadssen, rett fra Lenins mausoleum ved Den røde plass i Moskva. Hun gir oss et innblikk i hvordan kultiske ideer om døden kan materialisere seg i offentlige rom, om det så er religiøse eller politiske årsaker bak. Deretter flytter vi oss fra Russland til Italia og får en utlegning om etterlivet til de døde i antikkens Roma og deres preg på byen i et aktørhistorisk øyemed skrevet av Maria Karlsen. Så har vi utforskning av døden som et litterært leitmotiv i Thomas Manns Døden i Venezia under den observante lupen til Solveig Winnberg Skoge, før vi får en pauseside med et intimt dikt av Rikke Skarderud Aaring.

Deretter får vi en mer kronologisk andre hoveddel av den tematisk morbide innmaten i nummeret, som fortsetter å utforske dødens idéhistorie på tvers av forfatterskap, strømninger, perspektiver, teoretisk-metodiske innfallsvinkler og tidsperioder. Montaigne og hans selvstendige dødsbegrep blir belyst av Ludvik Anker Kummen i lys av hans renessansehumanistiske prosjekt og antikk intellektuell resepsjon, og da spesielt stoisismen, som diakron kontekst. Sekulariseringshypotesen, moral, eksistensialisme og Guds død blir utforsket av Liv Aars-Rynning gjennom en kontrastiv analyse av forfatterskapene til Dostojevskij og Nietzsche. Så ser vi på døden som et fenomen i moderniteten, nemlig ved et søkelys på resepsjonen av massedød og folkemord gjennom linsen til eksistensialisme og sosiologiske forklaringsmodeller, undersøkt av Leo Køber.

Til slutt vender vi blikket mot samtiden med to tekster som tar for seg vårt medikaliserte perspektiv på døden. Først ute har vi et klarsynt og fokusert resonnement av filosofistudenten Susanne Aanestad, som ser på døden som et medikalisert fenomen i en spenningsfylt motsetning med de kulturelle og sosiale institusjonene og praksisene som omslutter døden i moderne samfunn. Avslutningsvis har vi et intervju med Lisbeth Thoresen, medlem av det tverrfaglige forskningsnettverket DERK (Døden: Emosjoner, Relasjoner, Kultur), som ser på død både som en medisinsk problematikk og i lys av teoretiske og historiske perspektiver.

Vi har også vært så heldige å få et etterord fra vår kjære Eirik Finne som forlater oss på idehistorie (til USN) etter et godt tiår i tjeneste. Vi er utrolig takknemmelige for alt Eirik har gjort for miljøet vårt på Blindern og for at han har fulgt opp og støttet Molo i hele ti år. Det var derfor på sin plass at nettopp Eirik skulle gi oss en overgang til neste nummer der vi feirer vårt første store jubileum. Frem til da ønsker vi å feire Eirik og dette nummeret er dedisert til han!

For å runde av har vi altså med et usedvanlig variert og faglig sterkt nummer å gjøre. Vi håper å bidra til refleksjon rundt, og kanskje til og med forsoning med, det store universelle spørsmålet om døden. Et historisk perspektiv på hvordan man har tenkt om døden før kan være en inngang til å tenke nytt om denne evige problemstillingen, og om ikke annet er det spennende stoff.

God lesing!