Drømmer

Bidragsytere

Evelyn T. Førstemann Nilsen (f. 1995), studerer statsvitenskap ved UiO og har en bachelorgrad i idéhistorie fra samme universitet.

Idunn Victoria Skjæveland (f. 1997), studerer idéhistorie ved UiO og kakao ved livet sjøl.

Anna Marlene Karlsson (f. 1984), har en bachelor i historie fra Göteborgs universitet og mastergrader i historie og europeisk kultur fra UiO.

David Wikstøl (f. 1991), studerer enkeltemner i idéhistorie, filosofi, antikken og teologi ved UiO. Har fullført profesjonsstudiet i medisin og årsenhet i idéhistorie ved UiO. Ved siden av å skrive og studere jobber han som innkomstlege ved Rikshospitalet mens han, som Æneas i Karthago, avventer sitt eget skjebneoppgjør med Turnus som såkalt turnuslege.

Elisabeth Stenseth (f. 1991), studerer kunsthistorie og visuelle studier ved UiO. Er ellers 20 prosent jurist, 60 prosent landskapsarkitekt, 100 prosent kanineier og litt kunstner.

Martin Jonassen (f. 1998), studerer jus ved UiO og har tidligere fullført en årsenhet i idéhistorie. Når Martin ikke dykker ned i paragrafer liker han godt å ta en blues på gitaren sin.

Linda Therese Utstøl (f. 1990), tar en mastergrad i idéhistorie ved UiO. Har utgitt diktsamlingen “Mannen er vakker fra livet og opp”.

Kristina Kassab Liland (f. 1997), studerer tysk ved UiO med fordypning i idéhistorie. Kristina skulle ønska ho var like god til å lage kjøttkaker som ho er til å eta dei.

Leder skrevet av Taran Palmstrøm Fenn og Idunn Victoria Skjæveland

I den åttende utgaven av Molo tar vi for oss temaet drømmer. Drømmer kan forstås som de fortellingene vi skaper når vi sover, og er dermed noe alle mennesker forholder seg til. I et idéhistorisk perspektiv har redaksjonen valgt å tolke drømmer noe videre. «Drømmetilstanden» har blitt brukt som et rom å tenke i opp gjennom idéhistorien, et friere rom, der virkelighetens grenser kan tøyes slik at det åpner seg nye perspektiver. Drømmer kan romme både håpet om en bedre verden, og frykten for en marerittlignende forvrengt virkelighet. Denne tilstanden må likevel ikke forstås som et helt fritt rom. Det vi drømmer om, både som enkeltmennesker og som samfunn, sier mye om hvem vi er. Det som tenkes i det frie rommet er knyttet til den historiske virkeligheten den tenkende er en del av.

I tidsskriftet som du nå holder i hånda vil du finne artikler som behandler temaet drømmer fra et mangfold av innfallsvinkler. Våre skribenter har tatt for seg alt fra politiske drømmer om fremtiden etter Berlin-murens fall, til kristne forestillinger om paradis. Her finner du en artikkel som omhandler Johan Turis pionerverk om samenes historie, og en annen som handler om renessansemannen Boccaccios misogyne drømmeverden der kvinnen er roten til alt ondt. Du kan lese om nostalgi-begrepets historie, eller om «monsteret under senga» i et kunsthistorisk perspektiv. I vår faste spalte «Idéhistoriker i arbeid» gir forfatter og forhenværende idéhistoriestudent Hilde Østby deg tips til hvordan du allerede i studietiden kan peile deg inn på drømmejobben. De ulike innfallsvinklene til temaet har samtidig noe felles: De forsøker å si noe om hva drømmer kan være uttrykk for, og gjør dette ved å knytte den enkelte drømmetilstanden opp mot et idéhistorisk bakteppe.

Molo-redaksjonen har siden forrige utgave opplevd et generasjonsskifte, der mange gamle travere har forlatt redaksjonen og nye medlemmer har kommet til. Den nye redaksjonen vil bevare Molos kjerne ved å være en plattform for studenter som tenker, skriver og ønsker å formidle idehistoriske perspektiver. Samtidig drømmer vi om at Molo skal kunne formidle perspektiver som strekker seg utover en intern idéhistoriefaglig kontekst. Vi kommer derfor til å fortsette og åpne for at både skribenter og eventuelle nye redaksjonsmedlemmer kan ha andre bakgrunner enn idéhistorie, men fortsette å stille krav til at det som tenkes og skrives mellom disse permene formidler idéhistoriske perspektiver. Redaksjonen ønsker at Molo skal være et rom å tenke friere i, både for våre skribenter og for deg som leser. Samtidig har vi en ambisjon om at det vi formilder ikke bare forblir flyktige drømmer om den historiske virkeligheten som en gang var. Vår visjon er at faget idéhistorie skal kunne nå ut til et bredere publikum og være med på belyse utfordringer vi står overfor i vår egen tid.