Feiring

Redaksjonsmedlemmer

Forfattere

Eva Bagn (f. 2003) har ett år igjen av sin bachelor i idéhistorie og ser allerede nå sentimentalt tilbake på sin tid på idéhistorie. Dog litt melankolsk, gleder hun seg til å få tid til å reise rundt i verden, for så å returnere til studier og studere videre i all overskuelig fremtid. #liveterenfest

Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning (f. 2004) begynner snart på sitt andre år på bacheloren i idéhistorie og venter spent på visdommen som følger av å være andreårsstudent. Hun søker samtidig å bli en mester på lobbyvirksomhet for å kunne påvirke MOLOs videre utgaver i retning Kierkegaard.

Ludvik Anker Kummen (f. 2002) er bachelorstudent i idéhistorie og alternerer med en viss eksistensiell angst mellom pensumet i opplysningstidens idéhistorie, 40-gruppe i fransk og dernest Montesquieu på fritiden, som han har problemer med å finne nok tid til.

Magnus Hørnes (f. 2002) er masterstudent på sida, og Moloredaktør på fulltid. I tillegg til å ta seg vann over hodet med alle former for verv og prosjekter terger han de rundt seg med unødvendig mange referanser til den herrnhutiske Brødremenigheten.

Nikoline Vågen Willadssen (f. 1998) har en master i russisk (ah, da så) og går nå på EIK (aka master i idéhistorie). Dette er fordi en videregåendeskolelærer en gang sa at man burde studere så lenge som mulig fordi det er mye morsommere enn å jobbe.

Selma Ofelia Vestby (f. 2001) tok to bachelorer ved UiO, allmenn litteraturvitenskap og tverrfaglige kjønnsstudier. Hun ønsker å bekjempe “ubrukelig bachelor”-stereotypene og vil inspirere andre til å gå humaniora. Hun jobber for tiden på Baker Hansen.

Solveig Winnberg Skoge (f. 2003) er også bachelorstudent i idéhistorie (hvem skulle trodd!). Fremdeles noe usikkert hva dette vil føre til, men hun tar ting som det kommer.

Leder skrevet av Magnus Hørnes og Selma Vestby

I år fyller Molo ti år og det er en milepæl verdt å feire! I studenttidsskriftenes verden er det ikke uvanlig at engasjementet dabber av når stafettpinnen gis fra en redaksjon til en annen. Det er mange oppstartere som ikke publiserer mer enn et par numre, og på et lite fag som idéhistorie kunne man kanskje frykte den samme skjebnen. Men slik har det ikke gått, og Molo har levd videre med dem som til enhver tid studerer idéhistorie. Følgelig har tidsskriftet endret seg i takt med hvem som har sittet i redaksjonen, og Molos stiluttrykk, temanumre og organisasjonsstruktur har forandret seg mye fra oppstarten i 2015.

Samtidig er det mye som har forblitt det samme. Dette kommer særlig frem om vi sammenligner Molo med vår storesøster Arr, «Norges eneste vitenskapelige idéhistoriske tidsskrift» som det heter på deres nettside. For Arr ble også stiftet av engasjerte studenter en gang i tiden, men innen de selv hadde fylt ti år hadde tidsskriftet blitt noe helt annet. For å markere sin egen tiårsdag inviterte de til et forskerseminar med temaet «idéhistorie på norsk». Nå har jeg ikke et vondt ord å si om hverken forskerseminaret eller ydmykheten til Arr-redaksjonen, men det er betegnende at det som begynte som et studentinitativ nå var blitt en etablert spiller på forskningsfronten. Ambisjonsnivået var blitt hevet, men også terskelen for å kunne delta.

Molo har ikke fulgt i dette sporet. Molo tilhører fremdeles studentene! Vi forblir en plattform der man kan prøve seg frem, teste skriveferdighetene sine og utvikle en kompetanse man ikke får gjennom et vanlig studieløp. I Molo kan du fremdeles gjøre om en semesteroppgave til et fagessay eller ta deg fullstendig vann over hodet med et alt for ambisiøst forskningsprosjekt. Her står det ingenting i veien for at en førsteårsstudent begir seg ut på en skråsikker analyse av Heidegger eller en utførlig redegjørelse av resepsjonshistorien til Holocaust! Det er en annen type læring som kommer gjennom arbeidet med en tidsskriftsartikkel og man får en helt særegen mestringsfølelse når man for første gang ser navnet sitt på trykk.

Disse mulighetene må ikke tas for gitt, for en plattform som Molo holdes ikke gående av seg selv. Et studentmiljø er ikke noe en får den første dagen i fadderuka, det er noe en må delta i og skape selv. Det krever tid, krefter og et brennende engasjement. Driften av et tidsskrift er ikke alltid lett eller motiverende. Noen ganger går redaksjonsmøtene tregt, tidsfrister må forskyves og uenigheter må løses opp i. I tillegg må organisasjonsarbeidet balanseres mellom fulltidsstudier, deltidsjobber og et sosialt liv. At redaksjonsflammen har holdt seg i live i hele ti år er dermed en aldri så liten bragd.

Det er av denne grunn vi tillater oss å være litt navlebeskuende i denne utgaven av Molo. For det vi ønsker å feire er ti år med beinhardt studentengasjement! Vi er derfor utrolig glade og takknemlige over å ha fått med mange bidrag fra våre tidligere redaksjonsmedlemmer. I hver ende av blekka vil du finne intervjuer med Molos initiativtakere: Aurora Jacobsen Evenshaug, Hedda Susanne Molland og Stian Gullner Klasbu. Spredt gjennom resten av utgaven er mindre intervjuer og hilsener fra andre tidligere redaktører, deriblant en hilsen fra vårt søstertidsskrift i Göteborg, IDÉ, som ble stiftet av Molo-redaktør Johanna Damaris.

Vi begynner utgaven med en gjenutgivelse av universitetslektor Thor Inge Rørviks forord til den første utgaven av Molo. Ti år med etterpåklokskap har vist at disse rådene og refleksjonene var gull verdt, og er like aktuelle i dag som de var i 2015.

Hvis du synes det blir litt mye nostalgi og gjentagelse av det gamle, fortvil ikke! Vi har også mange flotte nye tekster fra våre egne skribenter. I den første gir Ludvik Anker Kummen et kræsjkurs i feiring ved å utforske det franske uttrykket joie de vivre fra det ble utformet på 1800-tallet og frem til betydningen det har fått i dag. Videre har Eva Bagn skrevet om konfirmasjonens historie i Norge. Dette overgangsritualet er en feiring med stor kulturell betydning i landet vårt. Selv om det i dag oftest tar form av en frivillig familiefest, som også organiseres utenfor kirken, har det opprinnelig hatt en helt annen funksjon knyttet til plikt, tro og tvang.

Nikoline Vågen Willadssen flytter fokuset vekk fra vårens alminnelige hagefester og over til en ganske annen type feiring. Mer spesifikt ser hun nærmere på dekningen av frigjøringsdagen 9. mai 1945 i den sovjetiske statsavisa Pravda. Her reflekteres det over redaksjonsarbeidet som gikk inn i kommunistavisas eget temanummer om «Feiring». Kanskje kan Moloredaksjonen lære noe herfra? Litt mer lederdyrkelse hadde i hvert fall blitt satt pris på! For å runde av gjenoppliver Magnus Hørnes en eldre Molospalte som det er et klart behov for: «Idéhistoriker i arbeid». Med utgangspunkt i sitt eget praksisopphold på Teknisk Museum deler han sine erfaringer og refleksjoner over fagets arbeidslivsrelevans. Men festen er på ingen måte over her da du får lese om alt fra verdensutstillingen i 1889 til museets enestående parafinbrødrister!

Men før vi begynner festen er det et mysterie som ligger til grunn: hvorfor heter vi egentlig Molo? Svaret har blitt tapt til tiden. Er det en referanse til Kalle og Molo? Er det et latinsk ord med mystisk opphav, slik en av undertegnede først trodde? Hva er en molo i det hele tatt? For å lære svaret må du bare lese videre. Og før du kommer i havn må du også løse idéhistoriequizen i slutten av blekka. Til sist finner du en katalog over alle tidligere Moloutgaver, og om det er noen som vekker interesse er alle tilgjengelige på våre nettsider.

Med dette ønsker vi deg en god leseropplevelse og ser fram til ti nye år med Molo.

Hurra!