Å leve sammen

Utgitt

Utgivelsen blir snart tilgjengelig for lesing og nedlasting.

Redaktører
Endre Ugelstad Aas
Marie Skyberg Borgen

Spalteansvarlig
Fredrik Pande

PR-avdeling
Endre Simonsen
Eilif Guldvog Hartvedt
Geir Magne Staurland

Økonomi
Max Johannes Kippersund

Design og illustrasjon
Victoria Ydstie Meyer
Vigdis Evang

Artikkelansvarlig
Jon Håkon Skogdal

Sekretær
Aurora Jacobsen

Korrektur
Peter Hødnebø

Grafisk design
Victoria Ydstie Meyer

Omslagsillustrasjon
Victoria Ydstie Meyer

Trykkeri
07 Media
www.07.no

Bidragsytere

Endre Ugelstad Aas (1994) har bachelor i idéhistorie fra UiO.

Marie Skyberg Borgen (1991) har bachelor i idéhistorie fra UiO, og studerer nå profesjonsstudiet i psykologi ved UiO.

Marit Ruge Bjærke (1975) er dr.scient. i marinbiologi og tar nå mastergrad i Europeisk kultur ved UiO.

Vigdis Evang (1994) er mastergradsstudent i Europeisk Kultur.

Aurora Jacobsen (1992) har bachelor i idéhistorie fra UiO og tar nå mastergrad i Europeisk kultur ved UiO.

Fredrik Pande (1991) er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og tar nå bachelor i idéhistorie.

Thor Sandmel (1947) har hovedfag i matematikk og PhD i filosofi.

Geir Magne Staurland (1995) er bachelorstudent i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Illustratører

Andrea Marie Ballovarre (1993) har studert illustrasjon ved Høyskolen Kristiania.

Ingvild Aurora Huse Baltzersen (1992) har studert illustrasjon ved Høyskolen Kristiania, og studerer for tiden interaktivt design på Westerdals.

Kaja Josefine Larsen (1994) studerer grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Mariann Lyngstad (1992) har studert illustrasjon ved Høyskolen Kristiania.

Victoria Ydstie Meyer (1992) har en bachelorgrad i idéhistorie fra Universitet i Oslo og studerer grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Leder skrevet av Endre Ugelstad Aas og Marie Skyberg Borgen

«Jo mer vi er sammen, jo gladere blir vi!» lyder det optimistisk i barnesangen. Denne enkle visdommen stemmer overens med sosialpsykologisk forskning som viser at personer nesten alltid liker hverandre bedre og bedre jo mer de omgås hverandre. Selv om barnesangen kunne tenkes å være løsningen på svært mange av de problemene menneskeheten har stridd med opp gjennom verdenshistorien, har den vist seg å være svært vanskelig å følge for oss mennesker.

Bare tenk om alle kamphaner fra Trojanerne og akaierne til Assad og IS, alle politikere fra Perikles til Barack Obama; alle svigerforeldre, prester, litterater, konger, you name it hadde fulgt den enkle oppfordringen om at ”dine venner er mine venner, og mine venner er dine venner”!

Psykologisk forskning har også vist at det å stenges ute av sosiale fellesskap stimulerer de samme smertereseptorene i hjernen som fysisk smerte. Ensomhet gjør vondt, så hvorfor er det så vanskelig for oss leve sammen i harmoniske fellesskap?

Mennesker er naturligvis nødt til å leve sammen for å overleve som art, men det å leve sammen innebærer ikke nødvendigvis alltid å komme overens med hverandre. I tillegg til samarbeid, er vi også, rent evolusjonsbiologisk, fostret på konkurranse gjennom tusenvis av år, i jakten på knapphetsgoder som mat, husly og attraktive partnere.

Følger vi Darwins hypotese om at det i et naturlig utvalg kun er de som best evner å tilpasse seg omgivelsene som overlever, kunne vi kanskje sagt at menneskets største fortrinn er evnen til abstrakt tenkning i kombinasjon med evnen til å samarbeide. Medfører ikke da dette at menneskers måte å leve sammen på innebærer et ønske om noe mer enn akkurat det å overleve?

Det vanskelige samlivet, fra de små intime til de mer overordnede og politiske versjoner av det, har siden filosofiens barndom blitt diskutert og forsøkt forklart, og ulike løsninger blitt foreslått, forsvart og kritisert. Temaet er en utømmelig kilde til refleksjoner over hva det vil si å være menneske.

En leder i et idéhistorisk tidsskrift som har valgt for seg et så abstrakt tema som ”leve sammen” blir fort fullt av klisjeer. For er det i det hele satt mulig å si noe allment og grunnleggende om menneskers trang og evne til å leve sammen? Kanskje er det nettopp her idéhistoriefaget med sin tverrfaglighet kan komme til sin største nytte. Hvilken lærdom kan vi trekke fra filosofien, litteraturen og psykologien om det å leve samen?

I denne utgaven av Molo kan vi friste leseren med fire fagartikler og et foredrag som alle, i større eller mindre grad, er knyttet opp til temaet ”leve sammen”. Marit Ruge Bjærke viser med sin tekst om den mye omtalte franske forfatteren Michel Houellebecq, hvordan spørsmål rundt det å leve sammen tas opp i samtidslitteraturen. Vigdis Evang derimot, viser i sin tekst om flørt fra middelalderen til våre dager at ”hard to get”-taktikken var like utbredt blant middelalderens riddere og prinsesser som blant dagens kjærlighetsjegere. Her rettes også søkelyset på forutsetningene for at to mennesker kunne inngå et ekteskap i middelalderen, og hvordan man gikk frem for å kapre sin make i de høyere samfunnslag. Marie Skyberg Borgen skriver i sin tekst om hvordan den historiske og kulturelle konteksten påvirker hvilke psykiske diagnoser som vokser fram, og problematiserer konsekvensene av å «psykologisere» vår forståelse av det moderne individet. Mens Geir Magne Staurland diskuterer filosofen Charles Taylors modernitetskritikk med fokus på Taylors problematisering av den moderne individualismen med utgangspunkt i hans verk Autensitetens etikk. Sliter de moderne menneskene med å leve sammen? Temaet blir kanskje mest eksplisitt problematisert i en gjengivelse av et foredrag holdt i Toronto av Thor Sandmel, hvor Sandmel snakker om alternativ og supplerende kommunikasjon, og ensomheten knyttet til dette området.

Du vil kanskje bite deg merke i at det er ekstra mye intervjustoff i denne utgaven av Molo. Dette er et utrykk for vårt ønske om å rette søkelyset rundt det som skjer i idéhistoriemiljøet på Blindern, og å utforske tidligere studenter eller andres forhold til faget. Siden det i høst ble tilsatt ikke mindre enn tre ferske stipendiater på idéhistorie, ønsker vi naturligvis å bli bedre kjent med disse. Hva skal de skrive om, og hvilket forhold har de selv til idéhistorien? Inn under denne kategorien faller også vårt intervju med artist, feminist og selverklært marxist Sandra Kolstad, som hadde mye på hjertet hva faget angår. Videre følger EKUL-student Aurora Jacobsen sin masterbeskrivelse, hvor vi blir introdusert for den senere frankfurteren Harmut Rosas modernitetskritikk. Du vil også finne bokanmeldelser av to av 2016s mest spennende sakprosautgivelser, Bjarne Riiser Gundersens Da Postmodernismen kom til Norge og Atle Skålevågs Utilregnelighet. To bøker som burde ligge under juletreet til enhver idéhistoriker. Avslutningsvis følger et noe utvidet reisebrev fra Geir Magne Staurland som nylig har tatt temperaturen på Cuba og øyas hovedstad Havanna. Som du forhåpentligvis har fått inntrykk av er det en fullstappet og variert fjerde utgave av Molo som venter på deg.

God lesning!

Innlegg fra Å leve sammen

Ingen på denne nettsiden enda. Ta en titt i arkivet vårt.