Nytelse

Øvrige redaksjonsmedlemmer

Forfattere

Anna Maria Huschka (f. 1999) tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Ellisiv Røvik Grimnes (f. 1998) tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Eirik Riis Mossefinn (f. 1992) er journalist, forfatter og masterstudent i allmenn litteraturvitenskap – i en alder av 13 år!

Frøydis Vangsøy (f. 1997) tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo etter mye om og men på samtlige HF-studier.

Vanja Södergren (f. 1995) läser idéhistoria och franska vid Uppsala universitet. Har en tendens att dras till problematiska män, som Nietzsche, Heidegger och nu senast, Jordan Peterson. Om någon placeras i “giftskåpet” är jag med en gång där och rotar…

Gustav Elgin (f. 1996) er frilansskribent og utdannet kunsthistoriker som bor og jobber i Berlin og Oslo. Han er spesielt engasjert i grensesnittet mellom kunst og politikk.

Hanna Grønneberg (f. 1996) tar en bachelorgrad i kunsthistorie ved Københavns Universitet og har gått på Forlaget Gladiators forfatterskole. Jobber på Statens Museum for Kunst i Køben og ser på RuPaul’s Drag Race på fritiden.

Lars Øvergaard (f. 1998) studerer for å bli lektor i spansk, leser Mao og legger seg tidlig.

Ola Orlando Rognlien (f. 1996) tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og er interessert i språk, religion og musikk…

Stine Gudmundsen Bergo (f. 1996) har en bachelorgrad i idéhistorie fra Universitetet i Oslo og tar nå enkeltemner og nyter siste rest av pandemien.

Taran Palmstrøm Fenn (f. 1997) har en bachelorgrad i idéhistorie, tar nå et årsstudium i fransk og fordyper seg i middelalderlatin på si.

Illustratører

Emilie Korneliussen (f. 1998) studerer grafsk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo. Instagram: @zemsk

Evelyn Nilsen (f. 1995) tar en mastergrad i Europeisk kultur ved Universitetet i Oslo.

Karoline Tollefsen (f. 1997) tar en bachelor i spilldesign, og illustrerer og lager tegneserier på fritiden.

Mina Brattsti Bache-Mathiesen (f. 1999) studerer grafisk design og visuell kommunikasjon ved Berlin International University of Applied Sciences.

Oskar Jasiczak (f. 1996) studerer design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Instagram: @oskar_jasiczak @hortusdeliciarum

Per Anders Krogh-Vennemo (f. 1997) studerer kunsthistorie og visuelle studier ved Universitetet i Oslo. Liker å lage kunst og lese om kunst.

Sara Engesvik (f. 1996) studerer fransk ved Universitetet i Oslo, har en bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier fra samme sted og tegner på si. Instagram: @sarenergy

Sigrid Brænd (f. 1998) tar en bachelorgrad i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Instagram: @sigridsigridb

Sofie Kristine Flydal (f. 1999) tar en årsenhet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Magdalena Smola (f. 2001) tar en årsenhet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Odin Drønen (f. 1993) er fotograf og illustratør. Instagram: @odindro

Leder skrevet av Stine Gudmundsen Bergo

Googler du nytelse, får du opp en potensielt skjemmende skjerm. Annonser fra den erotiske nettbutikken nytelse.no lyser ut i rommet, og går du inn på bilder får du se sexleketøy, manualer til sexstillinger, og bokomslag med titler som Sex gode grunner: en uvanlig guide til lyst og nytelse. Andre titler som dukker opp er Franske kvinner blir ikke fete: kunsten å spise med nytelse, Ren nytelse av helsekost-forfatteren Berit Nordstrand og Kvinner, vin og nytelse. Den etter hvert så velkjente hengekøya foran et vakkert naturmotiv finnes også.

Sex, mat, alkohol og hengekøye – kanskje noe man kan plassere under parolen “å nyte livet”. Velkommen til ideene om nytelse anno 2021. Men, hva er egentlig nytelse? Er det kroppslig nytelse; en orgasme, smaker som sender gledeshopp over tunga, rusens velbehag i kroppen, følelsen av å være vektløs? Jo, alt dette er deilig, men hvordan kom vi dit at nytelse handler om kroppen og det som skjer her og nå?

I vårens utgave av Molo har redaksjonen og eksterne skribenter vendt seg til fortiden for å se: hvilke ideer om nytelse finnes der? På hvilken måte har man forstått nytelse til ulike tider i historien, og på hvilken måte har man forholdt seg til fenomenet? Er nytelsen et mål, et middel, eller en ulempe? Om nytelse er et mål, er den det for individet eller gruppen? I dette livet eller det neste? Er det noe umiddelbart eller langvarig? Hvordan henger nytelse sammen med smerte?

Og om vi har fått svar! I nummeret du holder i hendene finnes ideer om nytelse og dens former fra Bibelen til singellivet under korona.

Vanja Södergren har brukt den franske forfatteren Michel Houellebecqs indre dialog med den tyske 1800-tallspessimisten Arthur Schopenhauer til å tenke om nytelse i senmoderne tid. Eirik Mossefinn forsøker å gjenopplive moderne kjærlighet ved å se til middelalderens høviske kjærlighetstradisjon. Taran Palmstrøm Fenn intervjuer førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Line Cecilie Engh, om middelaldermunken Bernhard av Clairveaux’ kommentartekst til Salamos Høysang i Bibelen, og om middelaldermenneskets konseptuelle forståelsesrammer for nytelse. I «Den fiktive virkelighet som erstatning for nytelse», skriver Ola Orlando Rognlien om Nietzsches og Freuds ideer om religion som erstatning for kroppslig nytelse.

Lars Øvergaard passer på at Nytelse får en marxistisk tvist. Han har både skrevet en tekst om Marx’ teori om nytelsesfilosofiens historie og om nytelsen under kapitalen, samt om den revolusjonære forfatteren Alexandra Kollontajs materialistisk-historiske analyse av kjærlighet og seksualitet. Gustav Elgin skriver om kultobjektet Lohengrin-sjokoladens endelikt, og om kravet om eierskap som dikterer nytelsen i dag.

Redaksjonen har nok en gang dykket ned i ett tema som kan knyttes til nytelse, og denne gangen kunne vi ikke holde fingrene fra fatet: Temaet måtte bli «Mat». Mat virker som det ultimate nytelsesmiddelet, som jo alltid har vært en del av menneskers liv. Frøydis Vangsøy skriver om madeleine-kakens forbindelser med fellesskap hos Proust, og Ellisiv Røvik Grimnes setter nytelse i et religiøst perspektiv i tolkningen av et måltid i filmen Babettes gjestebud. Det er heller ikke entydig at et måltid bringer med seg bare goder. I «Når lidelse blir nytelse» skriver Anna Maria Huscka om sultekunstneren hos Kafka og ved slutten av 1800-tallet. I «Kokebøker som klassemarkør» lar Stine Bergo Arne Garborg drive satire mot 1800- tallets husmor- og nytelseslitteratur. #13 Nytelse kan prange seg med poesi postlagt i Danmark; Hanna Grønnebergs «å elske, å eie, å spise» kan kanskje fortelle noe om det vemmelige og tabubelagte ved kjærlighet og kroppslig velbehag.

Og, helt til sist måtte det handle om sex – eller mangelen på det. Ta «Sex og singelliv i koronaens tid – et samtidstudium» som et nødskrik fra koronatilværelsen, signert Stine Bergo.

Vi håper du nyter dette nummeret som en leskende drikk i sommersola. God lesning!