Oppvekst

Redaksjonsmedlemmer

Forfatterbioer

Rikke Skarderud Aaring (f. 2004) holder motet oppe i siste innspurt av årsenheten i idéhistorie. Hun tar enhver mulighet til å strutte rundt i et par alt for dyre sko og kommer definitivt til å skrive et dikt om deg om du kommer for tett på.

Ludvik Anker Kummen (f. 2002) er bachelorstudent i idéhistorie. Det er med et ungdommelig sukk han må se seg nødt til å vokse opp og gå den snarlige eksamenstiden i møte.

Magnus Hørnes (f. 2002) er snart ferdig bachelorstudent i idéhistorie med en spesialisering på sære små tekster om Grønland og nyter for øyeblikket fruktene av edruelighet etter et altfor vått semester i Praha.

Andreas Solheim (f. 2002) fullfører for øyeblikket en bachelorgrad i idéhistorie og lengter konsekvent til havets blaude omfavnelse og trøst.

Nikoline Marie Vågen Willadssen (f. 1998) har en mastergrad i russisk oversettelse og tar nå en bachelor i idéhistorie. Se forrige utgave, Musikk, for ytterligere informasjon.

Reidar Aasgaard (f. 1955) er professor i idéhistorie siden 2009 og har være leder for det internasjonale forskningsprosjektet “Spede stemmer fra fortiden: Nye perspektiver på barndom i det tidlige Europa” (2013-2017, finansiert av Norges Forskningsråd og Universitetet i Oslo).

Selma Onarheim (f. 2003) tar en doktorgrad i dank bedrivelse, ved siden av å skrive skriverier og byvandre. Hun lengter stadig tilbake til 2009.

Amo Boracco Borring (f. 2003) tar en bachelor i idéhistorie og skriver satiriske nyheter, ved siden av å holde Molo på stødig kjøl.

Karl Westergaard (f. 1997) går master i EKUL (snart EIK) og blir, som voksen, stadig mer desillusjonert.

Illustrasjonsbioer

Nana Umetani Schulze (f. 2003) studerer billedkunst på Kunsthøgskolen i Oslo. Fan av Pokemon og tidsskrift.

Sebastian Vetsch (f. 1999) tar en bachelor i fotografi ved HDK Valand. Han er en kunstner med størst fokus på fotografi, han ønsker å skildre historier gjennom fryste øyeblikk.

Sofie Kristine Flydal (f. 1999) tar en mastergrad i idéhistorie på programmet Europeisk kultur ved UiO. Hun vil prøve å leve av det skrevne ord etter den tid, men har i dette nummer byttet ut penn med pensel.

Sivert Wøien (f. 1999) skriver master i filosofi. Han tegner og maler mer enn før.

Leder skrevet av Amo Boracco Borring og Karl Westergaard

Da vi i Molo valgte «oppvekst» som tema, var vi svært spente på hva skribentene ville finne på. Oppveksten er for mange et svært personlig tema, selv om tenkere og filosofer gjennom all tids historie har undersøkt temaet før oss. En rekke spørsmål kom til overflaten under diskusjoner på redaksjonsmøter.

Når er vi egentlig ferdig oppvokst? Og hvorfor er akkurat disse årene så avgjørende? Under en aldri så liten idémyldring var spekteret av tematiske områder rundt oppveksten stort. Pippi, barnevernet og Freud, Rudolf Steiner og ungdomseskapisme, iPad-kidz og Bjørneboe, for ikke å glemme Sophie Elise som snart skal bli mamma og Vygotskij sine teorier rundt kognitiv utvikling hos barn. Likevel ble vi raskt slått av tanken om at mange kanskje har berøringsangst rundt temaet. Spesielt i forbindelse med nyhetsbildet i 2024, preget av eksplisitte bilder av barn som vokser opp i kriger verden rundt. Når vi leser, skriver og hører om oppvekst som fenomen, er det derfor ikke bare solskinnshistorier som blir fortalt. Dermed vil selve begrepet, samt bruken av det, være med å prege hvordan vi setter teamet i idéhistorisk sammenheng.

I vårens blekke er det tematiske bildet dermed litt annerledes, og du, kjære leser, vil dykke inn i en rekke spennende utredelser om oppvekst sett fra alle mulige innfallsvinkler. I tillegg til et utvalg kunstneriske bidrag, dikt, og en novelle. Den første artikkelen i blekka omhandler den moderne kjernefamilien. Rikke Skarderud Aaring undersøker hvilke konsekvenser det kan ha for barn å vokse opp i dysfunksjonelle familier, og forsøker å finne svar på hvorfor folk velger å bli i ulykkelige ekteskap, og hvilke konsekvenser det kan ha for barna. I denne ærlige, essayistiske utredningen blir du klokere på hva som har vært idealet, hva som er blitt det riktige svaret, og kanskje også hvorfor de sosiale forventningene fortsatt klorer seg fast. Neste artikkel i rekka bringer til torgs «noe nytt om noe kjent», nemlig om den franske filosofen Jean-Jacques Rousseaus Émilie. Ludvik Kummen skriver om en case hvor Rousseau ble lest og anvendt i Danmark- Norge på 1700-tallet. For visste du at den dansk-norske kongen, Frederik VI (1768-1839), ble oppdratt etter Rousseaus modell? Kummen presenterer hvordan Rousseaus tankegods om barn og oppvekst ble brukt til å forme et pedagogisk program for den unge håpefulle. Bildet Kummen presenterer, er både spennende, merkelig, og muligens et materiale for en bekymringsmelding til barnevernet.

Videre i blekka legger vi Rousseau til side – men ikke helt. Andreas Solheim undersøker noe mange av oss trolig opplever som nostalgisk, nemlig Disneyfilmen Jungelboken. Solheim avdekker idéen bak figuren Mowgli og viser hvordan den spiller videre på tradisjoner, myter og fortellinger om «ville barn». På denne måten setter han en kjent og kjær figur i en større idéhistorisk sammenheng, og avdekker samtidig vår fascinasjon for en såkalt «naturlig oppvekst».

Videre i blekka får du servert en historisk gjennomgang om hvorfor det å grise med maten ikke bare er ufint, men barnslig. Magnus Hørnes skriver i sin artikkel om den tyske sosiologen Norbert Elias og hans teorier rundt disiplinering og sosial kontroll, i politisk og historisk kontekst. Hørnes går idéhistorisk til verks og skildrer et skjæringspunkt hvor – eller skal vi si: når – oppveksten ble satt i forbindelse med oppdragelse, dannelse og sivilisering av unge.

Til slutt vil du lese et dyptgående intervju med forfatter og professor emeritus i idéhistorie, Espen Schaanning, om oppvekst på institusjoner. Et tema som i dag er mer aktuelt enn vi kunne vite da vi satte i gang arbeidet med denne utgaven. I samtale med Schaanning diskuteres det rundt temaer som barndommen, fysiske avstraffelser i skolen, Bjørneboe-læren, penger, makt og prestisje. Resultatet ble mildt sagt et underholdende og spennende intervju du kan glede deg til å dykke inn i.

Alt i alt er det uten tvil en blekke med et mangfoldig innhold du nå har i hendene. Vi håper du gjør som oss, og mimrer tilbake til de avgjørende barndomsårene. Kanskje lærer du noe nytt også. Ta med deg en ekstra utgave, og del med en venn. Bla om og kos deg!

Oppvekst
[ɔpʋekstt] substantiv
Det å vokse opp, frem
(den) tid da man vokser opp