Splitt og Hersk

Forfattere

Alexander Been Kristiansen (f. 2004) fullfører bacheloren sin denne våren hvor han også skrev om demokrati. Han har søkt på EIK i håp om at han kan prokrastinere arbeidslivet to år til.

Eva Bagn (f. 2003) skriver dette semesteret sin bachelor i havets idéhistorie. Hun har brukt store deler av vårsemesteret på å tenke på enten Stillehavet eller Grateful Dead. Av og til har hun klart å tenke på begge samtidig. Dette er det nærmeste hun har kommet tverrfaglighet.

Kaja Ramona Sund Karlstorp (f.2004) skriver bacheloroppgave innenfor demokratiets
idéhistorie, men har brukt litt for mye tid på Midtøstenstudier og andre emner. Hun har søkt master og bachelor, men vet ikke helt hva hun skal videre. I likhet med Alexander vil hun «prokrastinere arbeidslivet» litt lenger.

Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning (f. 2004) håper ingen husker at hun har skrevet om Dostojevskij i Molo før, men forsøker herved å overbevise den observante leser om at fokuset er et helt annet denne gangen, i den grad det er trist at flotte poenger fra den forgangne tekst ikke nevnes på ny. Det anbefales å ta et nostalgisk blikk på den forrige (utgave høst 2025 «Døden»).

Ludvik Anker Kummen (f. 2002) går tredje år på bachelor i idéhistorie. Etter et langt og
slitsomt semester som har splittet oppmerksomhetsspannet hans mellom Burke og Molo for godt, ser han frem til å ta over dronning Stellas Machiavelli-tyranni og herske som kongen av idéhistorie i sommer (inspirert av Game of Thrones-komplotter fra HotD sesong 3!)

Ludviq Bratterud (f. 2003) studerer idéhistorie. Han gjør også noen få andre ting. Som å gå på kino og spise taco.

Nikoline Vågen Willadssen (f. 1998) har en master i russisk og skulle ha vært ferdig med en master i Europeisk idéhistorie og kunnskapshistorie denne våren. Hun har imidlertid oppdaga at Georg Morgenstiernes hus er litt som et visst velkjent hotell i California, i det at det er himla vanskelig å stikke derfra. Så da prekes vi nok igjen til høsten, da.

Sophia Tinholt Lie (f. 2003) går bachelor i idéhistorie, men har ingen idé om hva hun skal skrive her.

William Sørby (f. 2001) var så opptatt av ikke å gjøre bacheloren han skriver denne våren til hele personligheten sin, at han endte opp med å gjøre Molo-teksten til sin personlighet.

Leder skrevet av Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning og Nikoline Vågen Willadssen

Uttrykket «splitt og hersk», eller divide et impera, har et noe usikkert opphav. Men den generelle strategien, å skape splid blant sine motstandere for å styrke sin egen posisjon, blei beskrevet allerede av Julius Cæsar i hans nedtegninger om Galler- krigen på 50-tallet fvt. Siden den gang har strategien blitt brukt i både politisk og militærsammenheng med relativt stor suksess.

Uttrykkets lange historie innebærer at det altså er mye man kan skrive om når det gjelder «splitt og hersk», men da vi valgte dette temaet var tanken at vi fikk en slags «tre-i-én»-løsning. Så i denne utgaven finner du både tekster om splitting, hersking, eller begge deler.

Vi starter det hele med et lite fugleperspektiv på det splittede 1900-tallet, med sine verdenskriger, jernteppet og både en annen og en tredje verden. Nikoline Vågen Willadssen tar en titt på følelsen av splid før og nå, og også hvorfor vi så ofte føler at akkurat vår egen tid er så polarisert. Polarisering bygger ofte på forenklede fremstillinger av virkeligheten. Dette kan romanen bidra til å bekjempe, skriver William Sørby. Han berømmer her romanens mektige evne til å «bryte med splittende forenklinger», altså hvordan romanformens kapasitet for tvetydighet kan fungere som en motvekt til forenklede entydigheter presentert av herskere med egeninteresser, alt dette med utgangspunkt i Lázsló Krasznahorkais Satantango (1985).

Eva Bagn tar oss så med til motkulturenes land, nærmere bestemt Deadheads og The Grateful Dead. I teksten titulert «Splitt og trip!» stiller hun blant annet spørsmålet: Kan det at samfunnskritikk splittes i ulike subkulturer gjøre at den kollektive kritikken svekkes? Vi holder oss innafor temaet samfunnskritikk og beveger oss over til «Keiseren er jo naken!» av Sophia Lie. Her ser hun blant annet på hvorfor bruken av språklige bilder og propaganda er et så effektivt maktmiddel. Hint: grunnen er å finne i den kognitive påvirkninga det har.

Videre har Alexander Kristiansen materialisert en idé han lenge har hatt, nemlig å skrive idéhistorisk om et videospill, nærmere bestemt Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty. Dette leder ham videre til å diskutere både memetikk, KI, identitet og etikk i teksten «Spill og hersk». Etterfølgende tekst, ført i pennen av Ludviq Bratterud, drøfter også aktuelle saker omhandlende vårt samfunn, men på et mer eksplisitt politisk plan. Han tar her utgangspunkt i Anton Jägers begrep om hyperpolitikk, som Bratterud definerer som: «affekt uten effekt». Sammenhengen mellom «Splitt og hersk» og populisme er et poeng som tas opp videre, blant annet i Ludvik Anker Kummens utredning om forholdet mellom partivirksomhet og faksjonalisme i Edmund Burkes «On Parties».

Deltematikken «splittelse» har i de foregående tekster hovedsakelig rammet det menneskelige fellesskap, men i Liv Aars-Rynnings undersøkelse av hovedtankene i Fjodor Dostojevskijs forfatterskap ser vi en internalisert splittelse; «Den nye tiden presenterer nemlig for menneskene sjelelige prøvelser av et helt nytt kaliber», skriver hun. Helt til slutt gjør vi et lite tverrfaglig sprang over til et intervju med historiker og professor ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier, Brynjar Lia, der vi ser på splitt og hersk som politisk realitet i Midtøsten og Nord-Afrika.

Ifølge American Heritage Dictionary finnes det også en mer underkommunisert og samarbeidsorientert definisjon på splitt og hersk som er: «To divide one’s own forces or personnel so as to deal with different tasks simultaneously». Det er akkurat denne strategien vi her har benytta oss av. Ikke bare har vi en fantastisk redaksjon som har arbeidet jevnt og trutt med alle de forskjellige oppgavene som skal til for å få ferdig blekka, men vi har også flinke skribenter som alle har tatt for seg den samme oppgaven på mange ulike måter. Resultatet av strategien taler for seg selv – god lesing!

PS: I stil med blekkas tematikk har vi forsøkt å un- derbygge poenget om splittelse ved å forbli tro til våre svært divergerede språklige preferanser – ser du hvem som har skrevet hva?