Sykdom

Øvrige redaksjonsmedlemmer

Forfattere

Ellisiv Røvik Grimnes (f. 1998), tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Jonas Ludvigsen (f. 1994), skribent og bachelorstudent i idéhistorie ved UiO på overtid.

Lars Øvergaard (f. 1998), studerer for å bli lektor i spansk, leser Mao og legger seg tidlig.

Vetle Brunner Åsen (f. 1997), studerer psykologi ved Universitetet i Odense.

Stine Gudmundsen Bergo (f. 1996), har en bachelorgrad i idéhistorie fra UiO og tar nå et friår i verdens beste år å ta et friår i, jobber litt her og der, og fordyper seg i ideen “mañana, mañana”.

Vetle Hove (f. 1996), tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Taran Fenn (f. 1997), har en bachelorgrad i idéhistorie, tar nå et årsstudium i fransk og fordyper seg i middelalderlatin på si.

Levi Kvarsnes (f. 1999), tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Vigdis Evang (f. 1994), har en bachelorgrad idéhistorie og en mastergrad i Europeisk kultur fra Universitetet i Oslo, og tar en doktorgrad i idéhistorie ved European University Institute i Firenze.

Illustratører

Eirin Groven Spjelkavik (f. 1996), studerer for å bli grunnskolelærer ved OsloMet.

Sigrid Brænd (f. 1998), tar en bachelorgrad i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

Emilie Korneliussen (f. 1998), studerer grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Magdalena Smola (f. 2001), tar en årsenhet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Evelyn Førstemann Nilsen (f. 1995), tar en mastergrad i Europeisk kultur ved Universitetet i Oslo.

Ellisiv Røvik Grimnes (f. 1998), tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Leder skrevet av Vetle Hove

Det sies gjerne at fortiden er et fremmed land. I mange tilfeller er dette riktig. Jeg vil aldri fullt ut forstå troen på de antikke gudene, eller oppleve opplysningstenkernes lidenskap for rasjonalitet. Samtidig forteller utsagnet kun én side av saken: Ofte er det slik at fortiden føles nær og intim. Et prakteksempel på akkurat dette er sykdom. Sykdom påvirker jo oss alle, og tar en plass i ens liv – uavhengig av tiden man lever i. Slikt sett har sykdom en unik plass som noe felles for alle mennesker, uavhengig av tid. Det blir nesten en historisk møteplass, en måte å relatere seg til fortiden på.

Men vi må ikke la oss lure: Selv om det er noe spennende med å kunne relatere oss med fortidens mennesker, er det et hav av forskjeller mellom syn på sykdom gjennom historien. Det er gjerne disse forskjellene vi ønsker å rette søkelys mot i Molo #12 Sykdom. Derfor har vi samlet inn en rekke artikler fra flinke skribenter. På de følgende sidene kan du lese om hvordan sykdom har blitt forsøkt brukt som våpen gjennom tidene, om Arne Næss’ aktualitet i pandemi-Norge, og om Freuds verk Bruddstykke av en hysterianalyse. I nummeret fortsetter også tradisjonen med «Feltrapporten»-spalten, denne gangen med Vigdis Evang, som er doktorgradsstipendiat i Firenze. Hun forteller om sitt forskningsprosjekt om pest. Får du nok av sykdom, kan du ta et avbrekk og lese vårt intervju med tidligere PhD-stipendiat ved UiO, Haakon Flemmen.

Molo-redaksjonen har dessuten holdt vår ettårige tradisjon ved like, og tatt et dypdykk i ett tema som har med sykdom å gjøre. Denne gangen ble det behandlingssteder i historien, som vi har valgt å sette under navnet «Sanatorium». Mens ordet gjerne vekker assosiasjoner til 1800- og 1900-tallets tuberkulosebehandling, har det en eldre betydning som et generelt behandlingssted. I denne delen av nummeret studeres greske helsetempler, middelalderklostre som beskyttelse mot en syk omverden, en ofte glemt historie om Sovjetunionens nasjonalistiske hoteller, og betydningen av divanen i Freuds behandling. Videre finner du også tekster om to av Norges sanatorier: Tjøme kurbad, og Gaustad sykehus.

Det er med andre ord et tonn av spennende historier i disse sidene! Velkommen til sykdommen, en av historiens møteplasser, og god lesing!