Redaktør
Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning
Temaredaktør
Solveig Winnberg Skoge
Økonomiansvarlig
Alexander Been Kristiansen
Nettansvarlig
Paal Martin Himmelvann Christiansen
Grafisk design og layout
Markus Hovland Sannes
Forsideillustrasjon
Ella Øverbye
Trykkeri
Merkur Grafisk AS
www.merkurgrafisk.no
Redaksjonsmedlemmer
- Alba Regine Arnesen
- Alexander Been Kristiansen
- Emma Bø Hoff
- Eva Bagn
- Ida Malene Sætenes
- Jesper Olset
- Jonathan Leo Klerck Grytten
- Kaja Ramona Sund Karlstorp
- Leo Stub Køber
- Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning
- Ludvik Anker Kummen
- Ludviq Bratterud
- Markus Hovland Sannes
- Nikoline Marie Vågen Willadssen
- Paal Martin Himmelvann Christiansen
- Rebecca Kaufman
- Sofia Pereira Sørsdahl Devold
- Solveig Winnberg Skoge
- Sophia Tinholt Lie
- Stella Gjørv
- Vebjørn Dalane Hennig
- William Sørby
Forfattere
Alba Regine Arnesen (f. 2005) går førsteåret på en bachelor i idéhistorie, og har brukt semesteret på å unngå tidsfrister ved å heller skrive om tid.
Alexander Been Kristiansen (f. 2004) tar en bachelor i idéhistorie selv om han ikke vet hva han skal skrive om ennå, dette er også grunnen til at han ikke har skrevet for Molo før.
Ilma Hodžić (f. 2000) har en master i europeisk kultur og studerer idrettspsykologi ved ONH, noe hun insisterer er «for moro». Når hun ikke analyserer tidsbegreper og prøver å overbevise folk om at balkanske steinbroer er spennende, trener hun morgendagens svømmere – som informerer henne daglig om at de «holder på å dø» etter 25 meter. Hun nikker, sier «du overlever», og fortsetter som om dette er normalt.
Leo Stub Køber (f. 2005) er bachelorstudent i idéhistorie. Som intervjuer i årets blekke brukte han å si til familie og venner at han «har fått et intervju hos Justervesenet».
Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning (f. 2004) synes det er på tide [sic] at pretensiøse og arkaiske formuleringer gjenintroduseres i akademia utelukkende for elegansens skyld. Når hun ikke er opptatt med å «oppklare ordvalg» og «gjøre teksten mer forståelig», i forbindelse med en pågående bachelor i idéhistorie, prøver hun seg nå på redaksjonelt ansvar — caveat lector.
Ludviq Bratterud (f. 2003) tok et årsstudium i idéhistorie etter sitt såkalte friår. Han byttet så retning til et ikke-tulle-studium. Han innså at alle studier er tulle-studier dersom studenten er en tulling. Han kom tilbake, og tar nå en bachelorgrad i idéhistorie.
Nikoline Marie Vågen Willadssen (f. 1998) har en master i russisk som hun insisterer på å få brukt, og derfor kan hun bare skrive om Russland (se: foreliggende og foregående utgaver). Hun går nå på EIK (aka master i idéhistorie).
Solveig Winnberg Skoge (f. 2003) tar en bachelor i idéhistorie, og prøver i den sammenheng å finne ut hva hun faktisk skal skrive bachelor om. Ellers har hun en billig kikkert og entusiasme for fugler.
Stella Gjørv (f. 2004) tar også en bachelor i idéhistorie, og har store ambisjoner om å anvende sine Machiavelli-kunnskaper for å bli dronningen av idéhistorie. Planene har imidlertid blitt satt på pause i eksamensperioden.
Leder skrevet av Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning og Solveig Winnberg Skoge
Hva er tid, om ikke objektet for den idéhistoriske søken? Ingen av oss står utenfor tiden, og mennesket vil alltid være bundet av sin tid. Ved å trenge inn i en periodes Zeitgeist innser vi at alle tider har vært like ekte som vår egen. Via idéhistorien kan man leve tusen liv, man kan leve til alle tider, og man kan reaktualisere i seg selv følelser og ideer som har sitt opphav i verdener som aldri igjen vil eksistere.
Da vi valgte «Tid» som tema, var entusiasmen til å ta og føle på. Vi er beæret over å ha så mange flotte skribenter som frivillig, og med stor velvilje, velger å bruke sin lille fritid på idéhistorisk utforskning i skriftformat.
I denne blekka nærmer vi oss tid på en rekke ulike måter. Vi åpner med en tekst som forener tidsforståelser fra fysikken og filosofien, i et forsøk på å forstå noe om hva tid egentlig er (om dette i det hele tatt er mulig), skrevet av Ludviq Bratterud. Videre blir tidens flyktighet og minnets kraft omgjort til metode av Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning, via Prousts På sporet av den tapte tid. Neste tekst omfatter russisk kalenderreform og tradisjon ved Nikoline Willadssen, som på lett og underholdende vis forteller hvordan det kan gå til når motstridene institusjonelle prioriteringer kulminerer i ulik kalenderbruk og noe misvisende navngivning. Så tar Stella Gjørv en titt på renessansehumanistenes historiesyn gjennom Machiavellis greatest hits, nemlig Discorsi og Fyrsten.
Alba Arnesen skriver videre om hvordan konseptet tid ble kapitalisert i en kolonial setting. Ved å bruke Chakrabarty og Foucault viser hun hvordan den vestlige lineære tidsforståelsen har blitt tvangs-universialisert i kolonialismens og kapitalismens tjeneste. Så går turen til litteraturens verden i en utforskning av fremtid og tidsforståelse i H. G. Wells’ science fiction-klassiker Tidsmaskinen, hvor Solveig Skoge forsøker å svare på hvordan en fremstilling av år 802 701 kan si oss noe om år 1895. Nesten avslutningsvis forteller Ilma Hodzic om tidselementet ved Ivo Andrićs Broen over Drina: Broen selv bærer preg av tidens tann, og står som en kontinuitet i motsetning til menneskenes flyktige liv. MOLOs faste intervju-spalte har denne gang blitt utført av Leo Køber og Alexander Kristiansen som har tatt turen til Justervesenet i Lillestrøm for å dokumentere standardmål, atomklokker og et nokså kjølig rom der temperaturen sjeldent kryper over 0.3 grader mer enn det absolutte nullpunkt. Hva er tid, sett med svært offisielle og standardiserte briller? Denne høsten har vi nok en gang med vår semi-faste spalte «Evighetens seminarrom», i tillegg til et nytt tema-spesifikt innslag med navnet «Tanker om fremtiden».
Hvis du nettopp har åpnet denne blekka ser fremtiden din særdeles lys ut, for her er det mye spennende å glede seg til. MOLO takker deg for din tid – vi ønsker deg riktig god lesning!
Innlegg fra Tid
Ingen på denne nettsiden enda. Ta en titt i arkivet vårt.