Publisert i utgivelsen Feiring.
Opprinnelig printet i 2015 for MOLOs første utgave.
Gratulerer med et nytt idéhistorisk tidsskrift. Det er alltid plass til flere, særlig tidsskrifter drevet av studenter, for studenter og med studenter som målgruppe. Det er viktig å huske på at dere ikke skal konkurrere med noen, få en masse abonnenter eller skribenter med et navn som allerede er kjent. Dere skal i stedet levere stoff som ikke først og fremst skal bli pensumartikler eller legge grunnlaget for en akademisk karriere; dere skal levere stoff for hverandre – skrevet av studenter for studenter. Redaksjonen kommer sikkert til å slite for å få endene til å møtes; for å få inn nok stoff, for å få nok tid ved siden av studiene til å ta stilling til hva som skal publiseres, til å bearbeide stoffet, til å følge opp bidragsytere. Og dere kommer sikkert aldri til å bli helt fornøyde – på samme måte som andre neppe vil bli helt fornøyde med dere. Slik er det bare. Å drive et tidsskrift krever tid og krefter.
Leserne kommer til å se at det er mulig for andre som dem selv å bidra, at også de selv i sin tur vil kunne være i stand til å komme med stoff som kan interessere og at terskelen ikke trenger å være så høy. Det kan den ikke være, dersom det skal være realistisk å tro at man vil kunne få inn tilstrekkelig med stoff. Og det bør den heller ikke være dersom et studenttidsskrift skal oppfylle sin hensikt, nemlig å inkludere og i den forstand skape et miljø. I en tid og med en studieordning hvor det blir stadig vanskeligere for studenter å sette i gang seminarer på egen hånd fordi hvert semester har en eksamen eller tre, er det desto gledeligere å kunne konstatere at studenter tar initiativ på egen hånd. Et miljø er ikke noe som kan skapes for dere, men noe dere må skape selv.
Bidragsyterne vil først og fremst erfare hva det vil si å skrive uten tanke på eksamen og karakterer – og uten å ha et oppgavekurs å forholde seg til, hvor de gode og mindre gode idéer blir vingeklippet eller imøtegått med tanke på hva det er faget vil ha. Å lære seg å skrive er aldri dumt, men man lærer seg ikke å skrive gjennom bare å lese hva alle andre skriver – man lærer seg å skrive ved å skrive selv. Resultatet blir kanskje ikke helt bra i første omgang, men det vil bli det etter noen runder.
Redaksjonen vil antakelig nokså raskt innse at det å drive et tidsskrift er slitsomt. Bare det å skaffe nok stoff krever tid og energi. Å sile stoffet skaper dessuten ofte misnøye blant de som gjerne vil være bidragsytere – og som mener at de burde være det. Her har dere ingen andre å støtte dere til enn dere selv og deres egen dømmekraft. Med mindre noen av dere allerede har erfaring i å drive tidsskrift, har dere i utgangspunktet heller ikke den nødvendige autoritet eller dømmekraft. Men det vil dere få etter hvert. Det å drive et studenttidsskrift er ensbetydende med å lære; ikke gjennom å bli belært av en foreleser i et auditorium, men gjennom egen erfaring. Autoritet og dømmekraft er noe man ikke tilegner seg ved å lese en pensumliste. Det lærer dere kun gjennom egen erfaring – og i den forbindelse er arbeidet med et tidsskrift kanskje den beste skole.
Lykke til!