Utenforskap

Øvrige redaksjonsmedlemmer

Forfattere

Amund Vandvik Skogrand (f. 1996) har en bachelor i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, og er nå på andre året av en dobbel mastergrad i Cultures littéraires Européennes ved universitetene i Strasbourg og Bologna. For tiden jobber han for det meste med med masterprosjektet sitt, som handler om Bjørnstjerne Bjørnson og hans forhold til det italienske risorgimento.

Andreas Solheim (f. 2002) tar en årsenhet (foreløpig) i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Er veldig glad i veldig mye, men særlig det som kan ødelegge patriarkatet. Også glad i trær, sopp og ender.

Anne Løddesøl (f. 1996) tar en bachelor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, etter å ha byttet studieretning (og universitet!) tre ganger.

Ekim Safak (f. 1996) er masterstudent på europeisk kultur ved Universitetet i Oslo, jobber på senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og er ellers glad i Rousseau og formålsløse vandringer i storbyen.

Frøydis Vangsøy (f. 1997) skriver endelig bacheloren sin i idéhistorie etter samtlige HF-hopp. Might as well break a leg!

Hanna Eidal (f. 1998) tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og har kronisk identitetskrise.

Harald Nordbø (f. 1996) tar master i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, er kulturredaktør i Argument og journalist i Universitas, og en hel del andre ting også, egentlig, blant annet poet og musiker.

Hugo Gjelsvik Herrman (f. 1995) tar en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og er dette studieåret på utveksling ved Humboldt-universitetet i Berlin.

Sofie Kristine Flydal (f. 1999) tar de vervene hun kan få. Ellers prøver hun å ta en bachelorgrad i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, ettersom hun enda ikke har kommet inn på drømmestudiet (arkitektur).

Ola Orlando Rognlien (f. 1996) tar en bachelorgrad i idéhistorie og de jobbene han kan få…

Vigdis Evang (f. 1994) har en mastergrad fra EKUL-programmet ved Universitetet i Oslo, og skriver for tiden en doktoravhandling om formidlingsstrategier i tidlige trykte pestbøker ved European University Insitute (EUI) i Firenze.

Illustratører

Alma Seim (f. 1998), freelancer som aktmodell og illustratør, og jobber i blomsterbutikk på si.

Magdalena Smola (f. 2001), tok en årsenhet i idéhistorie, og tar nå bachelorgrad i kunst og formidling på OsloMet. Idéhistorie og polsk rulletobakk i mitt hjerte for alltid <3.

Rigmor Helene von Arenstorff Vilstrup (f. 1998), studerer litteraturvitenskap på UiO og liker at male merkverdige ting (noen ganger til andres bruk).

S.C. Ramos (f. 2000) er en illustratør og tegneserieskaper fra Oslo. Hen har fått bidrag trykket i blant annet Filologen Tidsskrift (2020) samt Garfieldzine #1 (2021). Hen arbeider nå med å utgi første kapittel av tegneserien Vannmelonmannen i 2022 parallelt med å fullføre en bachelorgrad ved UiO.

Sofie Kristine Flydal (f. 1999) tar de vervene hun kan få. Ellers prøver hun å ta en bachelorgrad i idéhistorie ved UiO, ettersom hun enda ikke har kommet inn på drømmestudiet (arkitektur).

Hanne Jones Solfjeld (f. 1992) studerer foto ved Bilder Nordic, jobber som fotograf i Universitas og tegner noen ganger. Liker brainstorming og kaffe til de fleste av døgnets timer.

Leder skrevet av Anne Løddesøl

Utenforskap er en uunnværlig del av menneskers liv – om enn i varierende grad. For hvem har vel ikke følt seg litt utenfor til tider? Det har unektelig de siste to årenes hyppige nedstenginger medvirket til. Og joda, jeg er selvfølgelig klar over at alle er forferdelig lei artige koronarelaterte bemerkninger. Jeg er lei dem selv, tro du meg! Men noe merkelig synes å ha skjedd med vår oppfatning av innenforskap og utenforskap siden Norge stengte ned.

«Vi står sammen alle sammen, vi står sammen alene.» Slik åpner NRK Supers virus-låt, 2020. I det hele tatt har man hørt fraser av typen «alene sammen» utallige ganger siden nedstengningen startet. Om utenforskap betyr manglende tilknytning til et samfunn eller en gruppe, er det noe paradoksalt over å markere tilhørighet ved å holde avstand til sine medmennesker. Plutselig var det å unngå sosialt samkvem den sosiale samvittighets hedersmerke. De som nektet å følge myndighetenes anbefalinger – vaksinemotstanderne som samlet seg på låvefestival eller studenter som dro på hjemmefest – ja, plutselig var det de som var storsamfunnets outsidere. De fant nok tilhørighet i hverandre, og støtte i diverse nettforum, men storsamfunnet møtte dem stort sett med spott.

Nå prøver jeg selvfølgelig ikke å påstå at utenforskap og ensomhet er det samme, eller at pandemifornektere fortjener annet enn berettiget kritikk – helst levert på minst to meters avstand i godt gjennomluftede omgivelser. Poenget er dette: Noe må ha skjedd med utenforskapsbegrepets innhold når isolasjon ble et tilhørighetskriterium. Kanskje er dette idéhistorisk interessant, kanskje ikke. Det får tiden vise. Å spå i begreper er uansett sjelden god idéhistorisk praksis. Vi vil derfor snu oss vekk fra artige koronarelaterte bemerkninger – ja, de vi var enige om at vi alle er så lei av – og heller vende blikket til nummeret du holder i hånda.

I høstens utgave av Molo har vi samlet et knippe tekster som omhandler utenforskap i noen av dens litterære og historiske fremtoninger. Og i god idéhistorisk tradisjon kan vi presentere ikke bare én, men hele fem tekster dedikert til hvite gubbers grublerier. For hva skriker vel ikke utenforskap høyere enn kanonisk suverenitet?

Hanna Eidal tar for seg spenningen mellom tilhørighetstrang og selvrealiseringsbehov i Aksel Jensens roman Ikaros. Sofie Flydal skriver om tre kunstnere som selv har valgt – eller valgt å spille på – outsider-rollen: Odd Nerdrum, Edvard Munch, og Flydals familievenn Knut Tiberg. Et stykke på veien får vi slå følge med selveste Jean-Jacques Rousseau, en annen selvdefinert utenforgående, på hans ensomme vandringer. Ekim Safaks essay «Rousseau, eller å gå seg ut av utenforskap» tar for seg den sveitsiske filosofens fordømmelser og drømmerier slik de kom til ham på landeveien.

Hvem er insidernes filosof, spør doktorgradsstipendiat Vigdis Evang seg. Er en filosofs sannhetssøken alltid inkompatibel med ønske om tilhørighet? Var det ikke nettopp fordi Sokrates satte sin intellektuelle frihet over bystatens normer at han ble dømt til å drikke av giftbegeret? I «Stat og utenforstat – venn og fiende» argumenterer Ola Rognlien for at det kan være gunstig for en stat med nettopp slike sokratiske opponenter.

Det blir ikke noe fullendt idéhistorisk studenttidsskrift uten en svipptur innom det mytologiske, og neimen om vi ikke har ordnet oss en chartertur – singels only – til Hellas. Andreas Solheim skriver om hvordan amasonene – den greske mytologis kvinnelige krigere – har blitt transformert fra groteske kjønnsmonstre til selve symbolet på Hollywoodifisert girl power. De eldgamle antisemittiske mytene QAnon-konspirasjonen bygger på, får en idéhistorisk gjennomgang i Amund Skogrands «Blodsanklagen i ny drakt: QAnon og den mytologiske maskinen». Ja, under vårt all inclusive opphold på Ensomhetens Hotell får vi til og med et trylleshow til underholdning! Fra flosshattens dyp har Hugo Herrman trukket frem fire trollmenn: Wittgenstein, Heidegger, Walter Benjamin og Ernst Cassirer, fra den nylig oversatte Troldmændenes tid.

Hanna Eidal og Sofie Flydal intervjuer doktorgradsstipendiat i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Thomas Brodahl, om ungdomsopprør, politivold, og livet som stipendiat. Harald Nordbø slår et slag for det corny, det kleine, karakteren Ari Behn, og verdien i å leve som en klisjé. Har du noen gang lurt på hva Marquis de Sade, Jens Bjørneboe, og livet som bachelorstudent har til felles? Kanskje er det ikke så mye mer enn Frøydis Vangsøys bacheloroppgave – men om tanken pirret, er det bare å lese videre.

Bli med inn i varmen! Velkommen til «Utenforskap».