Utopi / dystopi

Redaksjon

Forfattere

Ali Jones Alkazemi (f. 2000) går master i filosofi, er redaktør i Filosofisk supplement og skriver ved siden av studiene.

Andreas Solheim (f. 2002) tar en bachelor i idéhistorie og jobber for harde livet med å finne sin plass i verden.

Anna Maria Huschka (f. 1999), bachelor i idéhistorie, og tar for øyeblikket frie emner i tysk.

Emilie Kooyman (f. 2000) tar en bachelor i litteraturvitenskap, og har sett Hamlet for mange ganger.

Frøydis Vangsøy (f. 1997) er masterstudent på Europeisk kultur, og slik går no dagan.

Hanna Eidal (f. 1998) går bachelor i idéhistorie med sidesprang i alle retninger.

Karl Westergaard (f. 1997) har en bachelor i idéhistorie, studerer klassiske språk og er å finne på tennisbanen og om vinter’n i skisporet. Han bevokter for øyeblikket Molos pengebinge med nebb og klør.

Lucas Wenk-Wolff (f. 1997) har en bachelorgrad i historie. Han bruker ellers livet på å vurdere felemakerutdanningen så han skal slutte å snakke om det til alle sammen.

Lea Marie Krona (f. 1999) har en bachelor i idéhistorie og nå studerer hun tysk.

Marcus Holst-Pedersen (f. 1998) tar master i filosofi ved UiO, men har også en bakgrunn i statsvitenskap. Han har et skummelt intimt forhold til Rousseau.

Ola Orlando Rognlien (f. 1996) har en bachelor i idéhistorie, tar fag på Blindern og jobber i bokhandel.

Sofia Sørsdahl Devold (f. 2003) går på bachelorprogrammet i idéhistorie ved UiO, og vurderer allerede å bytte til litteraturvitenskap.

Kunstneriske bidrag

Alma Minoes (f. 1998) studerer grafisk design & illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo og jobber som aktmodell.

Astri Elgethun (f. 2001) går et årsstudium i kunsthistorie ved NTNU.

Eline Høstmark (f. 2003) tar en årsenhet i idéhistorie ved UiO, og gjør alt hun kan for å la være å tenke på fremtiden.

Ellisiv Røvik Grimnes (f. 1998) går bachelor i idéhistorie og tar for øyeblikket psykologiemner.

Hanne Jones Solfjeld (f. 1992) fotografutdanning fra Bilder Nordic og jobber som fotograf.

Magdalena Maria Smola (f. 2001) har studert et år med idéhistorie på UiO, der hun begynte sitt samarbeid med Molo som layoutansvarlig. Nå studerer hun kunst og formidling på OsloMet og angrer at hun ikke fortsatte å studere på Blindern. Hun brenner for billig kunst, tango og gode venner.

Leder skrevet av Emilie Kooyman og Hanna Eidal

På sett og vis er det betryggende at vi ikke er de første i menneskets historie som opplever kriser. Forfattere, kunstnere og tenkere har ofte tydd til både utopisk drømming og dystopiske fortellinger i tider med epidemi, krig og usikkerhet. Er det for å skape en illusjon av kontroll? Er det samfunnskritikk, eller et behov for eskapisme? Hvordan har disse forestillingene om framtiden påvirket ettertidens virkelighet?

For å først få på plass hva vi egentlig legger i begrepene utopi og dystopi, har Karl Westergaard gjort et dypdykk i ordenes etymologi. Slik at vi har en felles forståelse av hva begrepene betyr før vi legger ut på reisen. Utopi og dystopi knyttes ofte til spesifikke steder, og vi starter i en by som har vært gjennom utopiske gullaldre og dystopiske forfallstider. Andreas Solheim tar oss med til Roma på 1300-tallet. Hit dro Birgitta av Sverige på pilegrimsferd, etter å ha mottatt visjoner fra Gud. Like etter sin ankomst, sender hun et rasende brev til paven. Hva var det hun ble møtt av i den hellige byen som skuffet henne sånn?

Fra ekte mareritt reiser vi til fiktive univers. Utopi, og spesielt dystopi, er for mange assosiert med populærkultur, og vi skal både til David Lynchs Lost Highway og «Young Adult»-dystopi nummer én: The Hunger Games. I førstnevnte utforsker Anna Maria Huschka hvordan kvinnekarakterene i filmen gir et uttrykk for det utopiske/dystopiske, med litt hjelp fra Slavoj Žižek. Marcus Holst-Pedersen undersøker de hobbesianske trekkene ved staten i The Hunger Games og hvilke idéer som ligger bak et så voldelig samfunn. Ola Rognlien spinner videre på disse idéene når han utforsker romanen som medium for å kommentere dystopiske trekk i vårt samfunn, gjennom Michel Houllebecqs Underkastelse og Til Dancing Boy av Sara Johnsen.

Det er heller ikke en idéhistorisk blekke uten et par hvite kanon-gubber, og i denne utgaven slår vi på stortromma med både Platon og Kant! Karl Westergaard tar et oppgjør med en gjengs oppfatning om at Platons Staten er ment å leses som et utopi. Ali Jones Alkazemi utforsker – de kanskje ikke så åpenbare – utopiske aspektene ved Kants tenkning. Frøydis Vangsøy hopper mellom fortid, nåtid og fantasi i sin interdisiplinære tilnærming til Thomas Mores begrepsdefinerende Utopia og den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis’ bok Another Now.

Lyd og musikk er tilstede i alle tider, og Lucas Wenk-Wolff tar oss med gjennom dystopiens lydlandskap. I en interaktiv(!) tekst tar han oss med på en reise i fuglekvitter, stillhet, og byens støy. Til slutt returnerer vi til de italienske traktene der vi begynte. Lea Marie Krona og Sander Sørsdahl Devold har intervjuet idéhistorieprofessor Unn Falkeid. Hun geleider oss gjennom forskjellen mellom idealstat og utopi gjennom en ærestale til Republikken Firenze skrevet av Leonardo Bruni på 1400-tallet.

Utopi/Dystopi er et tema som legger til rette for fantasering. Forhåpentligvis har vi også beholdt en forankring i virkeligheten. På samme tid er det et tema som tydeliggjør hvor uadskillelig fortid og framtid henger sammen og påvirker hverandre. Hva skjer i friksjonen mellom realiteten, framtiden, idealene og historien?

Hvis du vil lære mer om hvordan folk før oss har taklet kriser, eller hvis du har behov for litt akademisk virkelighetsflukt, har du kommet til rett sted. Bla om!