Vann

Øvrige redaksjonsmedlemmer

Forfattere

Emma Aars (f. 1995) er skribent basert i Oslo. Hun har en bachelorgrad i kultur og kommunikasjon fra UiO. Hun jobber med tekst innen journalistikk, kunst og skjønnlitteratur.

Frida Almqvist (f. 1989) har en doktorgrad i Tjenestedesign fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og er ansatt ved designbyrået Halogen. Hun er oppvokst i Göteborg og Oslo, og studerer ved Forfatterstudiet i Bø.

Vetle Hove (f. 1996) tar en mastergrad i Europeisk kultur, og stikker snart av til Nederland.

Magnus Hørnes (f. 2002) er bachelorgradsstudent i idèhistorie ved Universitetet i Oslo og stolt ansatt i dagligvarebransjen iført grønn uniform.

Emilie Kooyman (f. 2000) tar en årsenhet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. For øvrig bedriver hun dank og skriver tvilsom prosa.

Josephine Krogh (f. 1990) er cand.mag. i idéhistorie fra Aarhus universitet.

Lea Marie Krona (f. 1999) går siste året på bachelor i idéhistorie, liker å analysere tyske setninger og skal fra høsten av gjøre tysk til hovedsyssel.

Anne Løddesøl (f. 1996) tar en bachelor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og oppholder seg for tiden ved det Norske Institutt i Roma.

Ola Orlando Rognlien (f. 1996) tar en bachelorgrad i idéhistorie og de jobbene han kan få…

Vanja Södergren (f. 1995) läser till en kandidatexamen i idéhistoria och franska på Uppsala universitet.

Frøydis Vangsøy (f. 1997) har en bachelor i idéhistorie og snart en halvtårsgrad i selvransakelse før hun vil begynne på master.

Illustratører

Benjamin Berglen (f. 2000) tar en bachelor i synsing (også kalt filosofi) ved UiO.

Sofie Kristine Flydal (f. 1999) tar de vervene hun kan få. Ellers prøver hun å ta en bachelorgrad i idéhistorie ved UiO.

Emilie Kooyman (f. 2000) tar en årsenhet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. For øvrig bedriver hun dank og skriver tvilsom prosa.

Ida Neverdahl (f. 1993), tegneserietegner og animatør. Bachelor i visuell kommunikasjon fra KMD (da kunsthøgskolen i Oslo).

Magdalena Smola (f. 2001), tok en årsenhet i idéhistorie, og tar nå bachelorgrad i kunst og formidling på OsloMet. Elsker alt som trenger kjærlighet <3.

Hanne Jones Solfjeld (f. 1992) studerer fotografi ved Bilder Nordic.

Eirin Groven Spjelkavik (f. 1996) går på grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet. Hun er på sitt fjerde år.

Leder skrevet av Anne Løddesøl

Dråpen / henger der / ikke.

Dråpen som fikk glasset til å renne over. Vi forbanner tidens elv. Vi stiger aldri ned i den samme elven to ganger. Alle disse vannmetaforene! Hvor kommer de fra? Og hvorfor starter så mange skapelsesbe- retninger med nettopp havet? Hva er det med vannet som mytologisk grunnstoff?

Å belyse vannets idéhistorie ville vært en enorm oppgave – totalt umulig for et lite studenttidsskrift. Men, mange bekker små gjør en stor å. Vann er vår lille bekk: En idéhistoriestudents regndans i vårværet.

Vetle Hove gjør et dypdykk i Dyrenes ven, i sin undersøkelse av fiskevelferdens utvikling fra 1897 til i dag. Fra 1800-tallets fisketorg er det ikke lange ferjeturen til Ibsens kurbad. Frøydis Vangsøy tar en dukkert i En Folkefiende, og gransker vannets rolle som metafor for sosial sunnhet hos Norges største dramatiker. Fra det nasjonale driver vi ned strykene til det Oslolokale: i Torshovjenta Emilie Kooymans tekst «Elver i litteraturen», møter vi fabrikkjentene på Sagene gjennom Oskar Braatens skildringer av livet langs Akerselva på begynnelsen av 1900-tallet.

Ola Rognlien spør seg om ikke moderne byggeprosjekter speiler mytologiske konflikter mellom jord og hav, or- den og kaos, i sitt essay «Vann og land, hand i hand». Vårt motsetningsfylte forhold til vann blir i Lea Marie Kronas tekst utgangspunktet for en drøfting av Bibelens to skapelsesberetninger. Og fra reli- gionens ursuppe flyter vi videre mot alltings kilde: Josephine Krogh tar oss back to basics med sin tekst om pre-sokratikeren Thales’ søken etter et grunnstoff.

Magnus Hørnes utforsker hvordan vårt ontologiske forhold til naturen kan forstås med Aralsjøens ødeleggelse som utgangspunkt, i sin lesning av Martin Heideggers «Spørsmålet om teknikken». I «Ebb och flod: Om vattnets dualism och dialektik» diskuterer Vanja Södergren vannets poetiske potensial gjennom filosofen Ivan Illichs essay H2O and the Waters of Forgetfulness.

Og mens vi først snakker om poetisk potensial! I vårens utgave av Molo har vi inkludert to skjønnlitterære bidrag: Vi svømmer butterfly med skribent Emma Aars i «Domus-dagbøkene», og med Frida Almqvist, student ved Forfatterstudiet i Bø, står vi et øyeblikk med tærne i den poetiske fjæra.

Redaksjonen har funnet frem vannhodet, og slik Guds ånd svevde over vannet den første dag (Mos1:2), vil Moloredaksjonen sveipe over idéhistoriens våtmarker. Her blir det verdensomseiling under havet! Skip o’ hoi. Velkommen om bord, velkommen til Vann!