Molo #5 “Mytologier” er nå ute. Les lederen her

Skjermbilde 2017-05-09 kl. 15.44.05

Molo #5 “Mytologier” (1/17) er nå å finne fojaeen på Georg Morgenstiernes hus. Tidsskriftet står blant stativene ved ugangsdøra.

Redaksjonen er svært stolte av å endelig kunne publisere vårnummeret av Molo. Temaet for denne utgaven er “Mytologier”. Les lederen nedoenfor og plukk med deg et eksemplar neste gang du befinner deg på Blindern. Ros og ris,  kommentarer og innvendinger kan sendes til: tidsskriftet-molo@ifikk.uio.no.

Leder:

Av: Marie Skyberg Borgen og Endre Ugelstad Aas

Mennesket har alltid hatt et behov for å søke etter sisteinstanser; de endelige forklaringene og de store fortellingene. Myter oppstår for å forklare uforklarlige hendelser, for å legitimere og begrunne en historisk utvikling eller som oppdragende fortellinger. Læren om en tids fortellinger sier derfor mye om tidens kultur og tenkning. Franskmannen Roland Barthes beskriver mytenes forvandling i sitt verk Mytologier, første gang utgitt i 1957:

“Myten består i å vende kultur om til natur, eller i det minste i å gjøre det spesifikt sosiale, kulturelle, ideologiske eller historiske om til noe naturlig. Det som ikke er noe annet enn produktet av klassedelingen og dens moralske, kulturelle og estetiske konsekvenser, blir presentert som (og uttrykt som) ’selvsagt’)”.*

Denne forvandlingen fra kultur til natur er tema for Eilif Guldvog Hartvedts tekst. Hvorfor er det mulig å omtale anoreksi som en kulturelt betinget lidelse? Hvordan oppstår persepsjonen i en vekselvirkning mellom kulturelle myter og det materielle, kroppen? Hartvedt analyserer dette i lys av Adornos, Foucaults og Girards kulturkritikk.

Endre Ugelstad Aas ser nærmere på hvordan historieskrivernes personlige overbevisninger og ideologiske prosjekter kan bidra til å definere en hel epoke for ettertiden. I sin artikkel ser Ugelstad Aas nærmere på kritikken av Jakob Burckhardts Die Kultur der Renaissance in Italien (1860), med formål om å belyse noen av de mest grunnleggende problemstillingene innenfor historiefaget.

En lignende problematisering av idéhistoriens ideologiske utgangspunkt er tema for Dag Herbjørnsruds kritiske foredrag, gjengitt i dette nummeret av Molo. Han innsats på Fagkritisk dag blir også satt under lupen av Johannes Hoff og Eilif G. Hartvedt.

Barthes verk ble en viktig inspirasjon for 1970-tallets ideologikritikk. Dette gjenspeiler en erfaring vi har hatt i arbeidet med dette nummeret, nemlig at temaet mytologier kan være en betraktningsmåte som kan anlegges for de fleste temaer. Bidragene representerer et bredt spekter av temaer, på ulike måter knyttet til det overordnede stikkordet.

David Malm skriver om hvordan man forholder seg til nye medier i offentligheten, og bruker 1790-tallets England som eksempel. Han illustrerer hvordan nye medier ofte blir, og har blitt, møtt med skepsis, og problematiserer hvordan avsenderne henvender seg til sitt publikum. Hvordan skal man i dag sørge for at offentligheten har gode nok lese- og skriveferdigheter til å kommunisere gjennom de åpne forumene?

Vigdis Evang tar for seg den mytiske Beatrice-skikkelsen rolle i Dantes liv og forfatterskap. Hvordan bidro Beatrice til Dantes skjebne i hans reise gjennom underverdenen?

Petter Marius Udland tar til slutt for seg forholdet mellom religiøs fanatisme og det totalitære. Han viser blant annet til eksempler på fanatiske kristne miljøer i USA, og leser dette opp mot den sosialistiske ideologiske arven.

I denne utgaven finner du også et intervju med nyansatt førsteamanuensis i idéhistorie, Håkon Evju, og en anmeldelse av Per Espen Stoknes’ nye bok om global oppvarming. Vi kan også by på et reisebrev fra Goldsmiths i London.

* Roland Barthes, Mytologier, oversatt av og gjengitt i Knut Stene Johansen (red.), I Tegnets tid: utvalgte artikler og essays, Oslo, Pax, 1994.

Legg inn en kommentar