En gang i måneden tar Molo på seg oppgaven å besvare store spørsmål i spalten «Trist som faen». I spalten forsøker det idéhistoriske studenttidskriftets redaksjon å gi perspektiver på de forunderligste spørsmål som strømmer gjennom samfunnet, kulturen og historien.
Her er denne månedens henvendelse til Molo-redaksjonens «Trist som faen»-spalte.
Kjære Trist som faen,
Jeg er på leting etter en seng, men klarer ikke bestemme meg for hvilken jeg vil ha. Til sist har jeg kommet til at dette er en vurdering som definerer meg som menneske, noe som ikke har gjort avgjørelsen særlig mye enklere. Gode senger koster mye, og de er kun ment å være en kunstig svøpe for å dysse meg i velbehagelig søvn. Aldri har vel kapitalens intensjoner vært mer ærlige: Hvis alle vil bruke livet på søvn er det lettere å få folk vekk fra tanken om selvstendighet.
Allikevel har jeg en vond rygg som strengt tatt behøver en god seng, noe slik sier i alle fall fysioterapeuten min. Mitt spørsmål er: Står fysioterapien i allianse med kapitalen, og er jeg egentlig trygg noe sted?
SVAR: Verden som et underlig skummelt sted med sammensvergelser rundt hvert hjørne er en vanlig misforståelse når ting ikke helt går din vei. Ofte skal man være forsiktig med å legge for mye betydning inn i det, men i ditt tilfelle frykter jeg at du har mer rett enn du selv aner. Allerede Augustin så djevelen i sengen da han i sin syndige ungdomstid i sannhet levde etter Paulus’ formaning om at det gode du vil gjør du ikke: Ut av søvnen, opp fra sengen, ut i verden ville Augustin – men allerede da var sengen god og innbydende nok til at han ønsket å bli der for alltid. For Augustin var dette et bilde på menneskets ufornuftige og feilbarlige natur: Gud er livet og tilstedeværelse; Djevelen er søvnen og fraværet. Hvis du ønsker livet er søvnen et nødvendig onde. Uten vil organene dø av utmattelse, mens med søvnen mister du et stort antall timer hver dag.
Gud er livet og tilstedeværelse; Djevelen er søvnen og fraværet. Hvis du ønsker livet er søvnen et nødvendig onde.
I høykapitalismens tid går det nærmest sport i å være mest mulig fremmedgjort. Et liv ribbet for mening er likesom et liv i kontakt med det egentlige – forstå det den som kan. Aller enklest er det å se seg selv som en maskin i en prosess, en maskin som leder inn i nye prosesser og som stadig omdannes og nærmest fødes på nytt, alt umerkelig og brutalt kontrollert av begjæret. Ser du på livet som en slik industriell metamorfose hvor alt styres av noe ukontrollerbart og etter det bare er ringvirkninger har du ikke så mye å frykte kapitalen for. Akkurat som deg er den også en ubevisst og fremmed prosess som leder inn i nye prosesser som alltid til slutt ender opp i kloakken hvor den følger strømmen ut i havet som sender den opp til himmelen før den igjen gir liv til et tre eller en blomst.
LES MER «Trist som faen»: Hvorfor viser mannen penis?
Så ja: Ting henger sammen og de jobber både for og mot deg, slik også fysioterapeuten og kapitalen gjør det. For begjæret etter penger som har satt i gang både sengeproduksjon for Ikea og vitensproduksjon hos mennesket som nå kalles fysioterapeut er en prosess du ikke slipper fra. Søvnen var lokkende nok på Augustins tid, uten de moderne komfortoptimaliserte sengene. Både fysioterapeuten og Ikea tjener penger på antakelser om at det er til det beste for deg. Kanskje et grovt inngrep i ditt liv; ganske visst en irriterende bedreviter som later som at svaret på ditt liv ikke finnes i deg selv, men akkurat her i sengen. Og ganske sikkert: Sengen gjør at livet føles litt bedre, om så bare fordi det fjerner noen timer fra det.
Alt godt,
Eilif Guldvog Hartvedt
