Skrevet av Edvard Løvold Gaukstad
Kenneth Anger (f. 1927 – d. 2023) er en amerikansk filmskaper som i stor grad er opptatt av og inspirert av det okkulte. Han ble født i Santa Monica og ble tidlig interessert i film som formidlingsform. Filmene hans er fulle av hentydninger til mytologi og gudeskikkelser, og han benytter seg ofte av okkult symbolikk. Han er spesielt inspirert av Aleister Crowley og en egen religion innenfor den moderne okkultisme som kalles for Thelema, som henspiller på det greske ordet for vilje, θέλημα. I denne teksten skal jeg se på den okkulte inspirasjons- kilden til Anger, Aleister Crowley og trosretningen hans Thelema, og hvordan Anger lar dette komme til uttrykk i noen av sine mest kjente filmer, som inngår i The Magick Lantern Cycle (1947 – 1981). Jeg vil også kort se på hvordan Anger har vært en stor inspirasjon for flere kjente filmskapere i det 20. århundret og kort skrive litt om noen av hans andre viktige filmer. Anger var tidlig ute med å eksperimentere med sanger i film og var banebrytende på flere måter: «It’s not an exaggeration to say he’s the inventor of independent cinema, he’s the inventor of gay cinema, and […] he’s the inventor of the music video.»1 Han var også tidlig ute med å portrettere og stå frem som homoseksuell i en tid da dette var akseptert i mye mindre grad enn det er i dag. Han var dessuten en veldig viktig figur i 1960-tallets motkultur og for psykedeliaen, og ble venner med mange kjente kulturpersonligheter både før og etter denne perioden.
Aleister Crowley – «The wickedest man in the world»
For å forstå Kenneth Anger må man først forstå Aleister Crowley. Hvem var egentlig denne Crowley? Aleister Crowley ble født i 1875 og døde i 1947. Crowley var en evangelisk kristen under sin oppvekst, men begynte etter hvert å stille seg kritisk til Bibelens og kristendom- mens innhold. Etter studium i Cambridge ble han medlem av The Hermetic order of the Golden Dawn som var en slags hemmelig klubb for å studere det okkulte og paranormale. Her viste han seg fort å være en bråkmaker. Som Melissa Brinks skriver i sin innføringsartikkel om Crowley, Who is Aleister Crowley? His life and work:
Over the year or so he was involved with the group, Crowley rose quickly through the ranks but found himself butting heads with prominent members, such as Irish poet W. B. Yeats. Some members of the organization found his hedonism off-putting as well as his bisexuality, and he was not permitted to join the higher ranks.2
Crowley legger ikke skjul på sin biseksuelle legning, noe som var veldig utypisk for tidsperi- oden. Han forlater organisasjonen og reiser rundt i verden, før han blir sammen med Rose Kelly. Under en seanse formidler Rose at den egyptiske guden Horus venter på Crowley. Crowley selv sa senere at han fikk kontakt med en ånd som het Aiwass, som var Horus sitt sendebud. Fra denne ånden fikk Crowley diktert teksten som senere skulle bli The Book of the Law, Thelema sin hellige tekst. Etter at Crowley stiftet sin egen organisasjon som et alternativ til The Golden Dawn og ble erklært satanist, begynte ryktet om ham å spre seg. Han har, både i sin samtid og etter sin død, fått mye oppmerksomhet og kritikk for sine kontroversielle tanker og handlinger. Det er nå hans liv virkelig bryter ut i full hedonisme:
His influence grew throughout the early to mid-20th century, as his writings drew in more practitioners of Thelema. He even started his own abbey in 1920, where he and other Thelemites lived and worshiped, practicing sex magic and creating art. His hedonistic lifestyle continued, and he developed a significant heroin problem. After significant controversy resulting from the quality of living at the Abbey of Thelema, Crowley was branded as “the wickedest man in the world”.3
Crowley ble landsforvist fra Italia av selveste Mussolini og levde resten av sitt liv med ryktet på seg som pressen hadde gitt ham. Crowleys livsfilosofi har han selv oppsummert med den beryktede setningen «Do what thou wilt shall be the whole of the Law».4 Crowley mente at verden snart skulle gå inn i en ny fase, hvor denne livsholdningen kom til å bli dominerende. Dette var en innstilling til livet hvor seksualitet og drifter var mye mer fritt og åpent, og hvor man skulle følge viljen sin og lystene sine. Crowley var veldig opptatt av at man hadde to viljer, og hvordan disse viljene kunne styre et menneske mot en slags form for Nirvana. Thelema er ment som en slags oppskrift som skal brukes til å bli opplyst. Å nå Nirvana og å finne ditt hjertes sanne vilje er en viktig del av dette. Dette kan også ha vært inspirert av renessanselitteraturen, da et kloster ved navn Thelema dukker også opp i den franske forfatteren Rabelais sitt verk Gargantua. I denne sammenhengen betegner det et kloster hvor de tradisjonelle reglene er snudd på hodet og hvor det er fritt utløp for ens interne lyster og drifter.
Egentlig er det ikke noe kloster i det hele tatt; Theleme «innstiftes motsatt av alle andre» klostre. De tradisjonelle klosterløftene – kyskhet, lydighet og brorskap – er snudd på hodet: Her skal unge og vakre gutter og jenter leve om hverandre i overdådig luksus og fullkommen frihet. Den eneste regelen som gjelder er «Gjør hva du vil». […] Beskri- velsen av klosterlivet er en nærmest metodisk gjennomgang av livets dennesidige gleder, men uansett hvor mange konkrete eksempler på jordisk luksus som er stappet inn i oppramsingen, framstår Theleme mest av alt som en fantastisk drømmeverden, en Soria Moria-aktig hildring.5
Crowley bruker denne ideen bevisst i sin utforming av Thelema som religion. Den friheten som Theleme-klosteret representerer, rimer også godt med 60-tallets hippie-bevegelse, som et alternativ til den trange, borgerlige, og strenge kristendommen. Spesielt hos rocke-musikerne var det mange som lot seg inspirere. Crowley dukker opp på albumbildet til Beatles’ Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band (øverst til venstre, den skallede mannen som befinner seg nest ytterst). Crowley er en veldig splittende skikkelse, og selv om han fortsatt har rykte på seg som «the wickedest man in the world», har han også mange fans:
While some called him demonic […] others saw him as a sage – someone to esoterically explain the chaotic and industrial world of the early 1900’s. Aleister Crowley seemed to be one of those few men that you either loved, or hated, or hated to love.6
Kenneth Anger – Hollywoods problembarn
Det å være en kontroversiell skikkelse som virker splittende, er også en passende beskrivelse for den uavhengige amerikanske filmskaperen Kenneth Anger, en av Crowleys’ desidert aller største fans. Sånn sett kan man si at Anger følger i Crowley sine fotspor, og når man snakker om han er det veldig viktig å skille mellom person og verk. Anger vokste opp i skyggen av Hollywood, med barn av kjente skuespillere. Han var selv barneskuespiller i filmadaptasjonen av Shakespeares’ A Midsummer Nights Dream fra 1935, hevder han i hvert fall selv. Anger kom til å bli beryktet som en av Amerikas aller første avant-garde filmska- pere. De fleste av hans korte filmer er samlet i det som ofte kalles for The Magick Lantern Cycle. «Magick», istedenfor «magic» uten k-en på slutten, er en egen form for magi som Crowley definerte i sin religion. «Magick» innebærer å oppnå endringer hos en selv som er mer i samsvar med ditt sanne hjertes vilje, og i Thelema er dette ofte målet og hensikten bak ritualer og øvelser.
Anger lagde filmene sine uavhengig av de store Hollywood-studioene, og filmene hans hadde en åpenhet omkring homoseksualitet som var uvanlig på denne tiden. Han så ofte med skråblikk på den tradisjonelle maskuliniteten og mannsrollen i samfunnet, og lekte seg med kjønnsperspektiver. Hans aller første kortfilm fra 1947, Fireworks, vakte furore for sin portrettering av homoerotiske og homoseksuelle fantasier. I filmen blir en ung homoseksuell mann forfulgt og banket opp av en flokk med sjømenn langs en mørk gate. Filmen vakte oppsikt for sin brutale voldsskildring, og var til og med del av en rettssak, hvor Anger til slutt vant, og filmen kunne vises frem. Dette var en viktig forutsetning for å kunne portrettere homofili på film, ettersom dommen konkluderte med at det hadde en kunstnerisk verdi. Dette var bare første av flere kontroverser som kom til å kretse om Angers liv og virke.
I en av hans aller mest kjente kortfilmer, Scorpio Rising (1963) blander han nazistisk ikonografi og religiøse bilder med 1950-talls mote og den amerikanske biker-kulturen. Anger gjør dette bevisst for å kommentere på subkulturer og ideologier, og hvordan idoler og moter kan påvirke oss. I hans egne ord; «[Scorpio Rising is] …a death-mirror held up to American culture – Thanatos in chrome, black leather, and bursting jeans.»7 Tittelen til kortfilmen henspiller på astrologi og stjernetegnet Skorpionen, som representerer seksualitet og maskiner. I en artikkel om Scorpio Rising, oppsummeres filmens ikonografi og tematikk slik:
By juxtaposing a motorcycle gang with the early disciples of Christianity and the Nazi party of World War II, perhaps Anger is drawing comparisons about the aestheticism of identity and iconography. In the world of Scorpio Rising, the avatars of death and danger – James Dean, Adolf Hitler, Dracula, Jesus Christ, The Grim Repaer – occupy the same space. They all have a uniform, a mythos, symbolic imagery, and dedicated followers obsessing over their iconicism. […] Like any form of groupthink, there is a signature fashion that supersedes the ideology: the robe, the cape, the leather jacket. Attached to this faddism is correlating symbolic imagery: the cross, the swastika, the smoking skull. The inherent sense of badass masculinity in biker subculture becomes so amplified – so fetishized – that it becomes erotic. The film weaponizes this eroticism and turns it into total fascism.8
Anger benytter seg også her av diegetisk musikk, altså musikk og lyder som er til stede i scenen, som for eksempel musikken som kommer fra radioen i bakgrunnen. Han legger det oppå bilder av unge bikers som tar på seg trange, sorte lærjakker og gjør klar sine skin- nende motorsykler. Denne bevisste bruken av pop-musikk over levende bilder, og som en ironisk kommentar til det som skjer i bildene, fikk stor innflytelse på senere filmskapere. Blant andre Martin Scorsese med Mean Streets og ikke minst David Lynch med Blue Velvet. Sangen Blue Velvet av Bobby Vinton dukker også opp i Anger sin kortfilm fra 1963. Tilfeldig? Neppe.9 Dette kan også minne om musikkvideoen som sjanger (omtrent 12 år før Queen sin video for Bohemian Rhapsody). En fin analogi her er til kultbandet The Residents fra San Francisco, som eksperimenterte med video til musikk i løpet av 70-tallet og som også var viktige inspirasjonskilder til musikkvideoen som sjanger.
Thelema og det okkulte blir viktigere for Angers senere filmografi, selv om det dukker opp allerede i hans tidlige ungdom. I en annen artikkel om Anger som auteur og filmskaper, forklares det hvordan Anger vokste opp med en Thelemisk sjaman nærmest som nabo, og hvordan denne tilfeldigheten senere i livet ledet til innspillingen av den beryktede og banebrytende kortfilmen The Inauguration of The Pleasure Dome fra 1954, med tittel hentet fra Samuel Taylor Coleridge sitt berømte dikt Kubla Khan. I denne kortfilmen spiller skue- spillerne diverse mytologiske skikkelser med fargerike kostymer og sminke som utfører Thelemiske ritualer i et mørkt rom. Filmen var inspirert av et kostymeball for Hollywoods elite som Anger selv hadde deltatt på. (Eyes Wide Shut, anyone?). På rollelisten finner vi: Osiris, gudinnen Kali, Afrodite, Lilith, Hekate, Pan og Ganymedes. Den er et overflødig- hetshorn av et verk og definitivt en av Angers mest slående filmer rent visuelt sett, etter mitt skjønn. Filmens merkelige tilblivelsesprosess oppsummeres slik i artikkelen av Nate Freeman:
At this time he reconnected with the self-proclaimed shaman Samson De Brier who had helped foster Anger’s early interest in the occult by holding Thelemic ceremonies at his home, just steps away from Hollywood Forever cemetery. […] Anger chose De Brier’s as the location for Inauguration of The Pleasure Dome (1954–2014), an entry in what would come to be known as his “Magick Lantern Cycle,” and the first of his films to embrace a color-saturated surrealist look that predicted psychedelia ten years before the fact.10
Om man ser Inauguration of the Pleasure Dome i dag, er det vanskelig å tro at den ble laget i 1954. De sterke Technicolor-fargene, den mørke, okkulte stemningen og de abstrakte bildene føles mer ut som en musikkvideo til et psykedelisk rockeband fra slutten av 60-tallet, enn noe fra det kjernefamilievennlige 50-tallet. Det er imponerende å tenke på når man ser den i dag at denne filmen ble utgitt over et tiår før psykedelia tok verden med storm og overbeviste unge hippier om å ta LSD og koble ut. Jeg mener Anger kan ses på som forut for sin tid og nærmest banebrytende på grunn av dette. Hadde han bare lagd denne ene kortfilmen, og ingen andre, så hadde han allikevel fortsatt vært en interessant filmskaper å studere, vil jeg tørre å hevde.
Anger laget flere kortfilmer som en del av The Magick Lantern Cycle, og ved siden av dem jeg allerede har nevnt, er nok Invocation of my Demon Brother (1969) og Lucifer Rising (1972 – 1980) de mest nevneverdige: Lucifer Rising ble ferdigstilt i 1972, men ikke distribuert før i 1980. I den første filmen er Anger sin venn Anton LaVey med, mest kjent for å ha grunn- lagt den moderne Satanismen. Mick Jagger lagde lydsporet til filmen med det da splitter nye instrumentet The Moog (et synth-keyboard som kom til å bli mye brukt av 70-tallets progressive rockeartister, som for eksempel Emerson, Lake & Palmer og Tangerine Dream). I filmen er vi vitne til et satanistisk rituale, hvor LeVay spiller presten og hvor Anger selv også dukker opp i kostyme (til advarsel: den har med en kattescene som kan være fæl å se på for dyreelskere). Filmen er klippet i et hurtigere tempo enn hans tidligere filmer og føles rotete og kaotisk. Skuespilleren som spiller Lucifer i filmen, Bobby Beausoleil, ble etter filmen satt i fengsel på grunn av sin medvirkning i Manson-drapene. Han var den første av Manson sin gjeng som myrdet en person på Mansons ordre. 60-tallets idealistiske hippie- kultur har her blitt forvandlet til noe fælt, satanisk og grenseoverskridende.
Lucifer Rising er av mange sett på som Anger sitt mesterverk, hans magnum opus. I det som er hans lengste kortfilm, blir vi bombardert med okkulte symboler og eldgamle byggverk som Stonehenge og de egyptiske pyramidene. Filmen kan til tider føles ut som en abstrakt feberdrøm. I filmen påkaller guder Lucifer for å bringe inn den nye okkulte tidsalderen. Osiris, Lilith og Isis er også mytologiske skikkelser som dukker opp i løpet av filmen, det samme gjør en UFO, flyvende over sfinksen (et av filmens mest ikoniske bilder). Etter at Anger ble venner med Jimmy Page, gitaristen fra Led Zeppelin, tilbød sistnevnte seg å lage musikken til filmen, men av ulike grunner ble det aldri noe av. Den tidligere nevnte Bobby Beausoleil endte derfor opp med å komponere filmens musikk – tatt opp fra inne i fengselscellen sin, hvor han sonet straffen for drapet. I artikkelen om Anger som auteur oppsummeres Lucifer Rising slik:
While the spectre of occultist Aleister Crowley looms large over Anger’s entire catalogue, Lucifer Rising takes clear reference from the teachings of Crowley’s religion, Thelema: it’s descriptions of Lucifer as the light-bearing god and an analogy of the coming Aeon of Horus directly reflects the Thelemic prophecy described in The Book of the Law.11
En kontroversiell auteur
For Anger var det okkulte, og da spesielt Thelema, med andre ord utrolig viktig. Han er også en høyst interessant skikkelse i film- historien og har levd et imponerende og innholdsrikt liv. Han inspirerte mye av populær- kulturen og kunstnere både i musikkverden og i filmverden. Det er mye mer som kunne vært nevnt i denne allerede altfor lange teksten. (Som for eksempel det faktum at han var venner med og møtte alle fra Jean Cocteau, Anaïs Nin Jean-Luc Godard, François Truffaut, Federico Fellini, Alejandro Jodorowsky og Dennis Hopper til The Rolling Stones og den kjente sexologen Alfred Kinsey. I tillegg til at han var en viktig inspirasjonskilde for queer cinema og til filmskapere som Rainer Werner Fassbinder og Gregg Araki).
Jeg tenker det kan være fint å avslutte denne teksten med et aldri så lite Anger-sitat, – hans egen konsise oppsummering av handlingen i Lucifer Rising, om ikke det dypere budskapet bak alle hans filmer:
Lucifer’s message is that the key of joy is disobedience. Isis (Nature) wakes. Osiris (Death) answers. Lilith (Destroyer) climbs to the place of Sacrifice. The Magus activates the circle and Lucifer – Bringer of Light – breaks through.12
En blu-ray av The Magick Lantern Cycle er å få kjøpt hos Platekompaniet på Oslo City, – med masse bra bonusmateriale, inkludert et essay av forfatteren Gary Lachman og en veldig god dokumentar om denne unike filmskaperen av Elio Gelmini. («Anger Me.»)
Sluttnoter
1 Freeman, Nate. «The Devil in the Details: Kenneth Anger, the Inventor of a Celluloid Avant-Garde, Nears 90.» ARTnews. 2016. https://www.artnews.com/ art-news/artists/the-devil-in-the-details-kenneth- anger-the-inventor-of-a-celluloid-avant-garde- nears-90-5880/
2 Brinks, Melissa. «Who Is Aleister Crowley? The Truth About His Life and Work.» PrepScholar. 2019. https://blog.prepscholar.com/aleister-crowley- books-quotes
3 Ibid.
4 White, Manon Hedenborg. «Rethinking Aleister Crowley and Thelema.» Brill. 14.12.20. https://brill. com/view/journals/arie/21/1/article-p1_1.xml?lan- guage=en
5 Rabelais, François Gargantua: En Roman. overs. Erik Ringen (Oslo: Bokvennen Forlag, 2001), 18
6 Payne, John «True Will Vs. Conscious Will: An Exploration Of Aleister Crowley’s Concepts Of True Will And Conscious Will And Its Possible Applica- tions To A Midsummer Nights Dream, Marison, And Wicked.» Stars – University of Central Florida. 2008. https://stars.library.ucf.edu/cgi/viewcontent.cgi?ar- ticle=4806&context=etd
7 Hehr, Eric. «Kenneth Anger & Scorpio Rising: Icon- ography, identity and Hollywood folklore.» Aquarium Dunkard. Mars, 2021, https://aquariumdrunkard. com/2021/03/29/kenneth-anger-scorpio-rising-ico- nography-identity-hollywood-folklore/
8 Ibid.
9 Singer, Leigh. «Blue Velvet: 5 films that influenced David Lynch’s shocking masterpiece.» BFI. 12.09.16. https://www.bfi.org.uk/features/blue-velvet-five- films-influenced-david-lynch-s-shocking-master- piece
10 Freeman, Nate. «The Devil in the Details: Kenneth Anger, the Inventor of a Celluloid Avant-Garde, Nears 90.» ARTnews. 2016. https://www.artnews.com/ art-news/artists/the-devil-in-the-details-kenneth- anger-the-inventor-of-a-celluloid-avant-garde- nears-90-5880/
11 Hero magazine. «Kenneth Anger: cosmology, Magick rituals and Aleister Crowley» https://hero-ma- gazine.com/article/171885/kenneth-anger-cosmolo- gically-magick-rituals-and-aleister-crowley»
12 Ibid.
Endringer har blitt gjort på teksten, og avviker noe fra den trykte utgaven.