Rikke Skarderud Aaring

Året er 1984, og en guttegjeng fra Oslo skal for første gang opptre under navnet deLillos. Lite visste de om suksessen som ventet dem. Bandet slo svært godt an med sine lystige melodier og hverdagslige tekster. De skapte noe som folk kunne kjenne seg igjen i, i en tid hvor den mindre folkelige popmusikken virkelig begynte å få fotfeste i samfunnet. Som band flest hadde deLillos noen skifter av medlemmer i etableringsfasen, men frontmannen Lars Lillo-Stenberg ble værende som vokalist og gitarist fra dag én.¹ Hans vittige tekster og tilsynelatende ordinære stemme så ut til å varme hjerter over hele Norges land, og sammen med resten av bandet etablerte deLillos seg som en av «de fire store» innen norsk rock, sammen med Jokke & Valentinerne, DumDum Boys og Raga Rockers.² Denne gangen vil jeg likevel se nærmere på en av de andre medlemmene i bandet. Lars Fredrik Beckstrøm er en av de tre Larsene i deLillos, og har selv skrevet og sunget noen av låtene bandet har gitt ut gjennom årene. Beckstrøms og Lillo-Stenbergs tekster er skrevet i to ulike stiler, og jeg ønsker å utforske hva som skiller disse stilene fra hverandre. Fremstilles mennesker ulikt i tekstene deres, og hvordan rører de to borti de dypere menneskelige følelsene?

En fellesnevner for de fleste låtene av deLillos er at de er veldig hverdagslige.
De forteller gjerne om en hendelse og hva det lyriske jeg tenkte eller gjorde i situasjonen det blir sunget om. Det finnes noen unntak, men disse kommer jeg til senere. Jeg ønsker å begynne med å se på to tekster skrevet av Lars Lillo-Stenberg. I låta «Frognerbadet» møter vi det lyriske jeg som er på vei til Frognerbadet for å møte en venn. Han forteller om hvordan han syklet dit mens han spiste en is, og at han heldigvis fant badebuksen sin. Da han har funnet seg til rette, synger han følgende:

Jeg ligger i det store bassenget
Det støyer overalt av plask og rop
Mer tilfreds enn på lenge
Jeg ser klokken roterer den er ti over to
Jeg ser badevaktinnens rompe som vrikker Der hun går langs kanten av bassenget og kikker
På alle og ingen mens solen skinner og skinner ³

Det andre eksempelet på Lillo-Stenbergs tekstskriving er låta “Finnes det en kvinne”. I denne låta møter vi det lyriske jeg som lurer på om det finnes en slik kvinne som han ønsker seg der ute. Han fortsetter med å sette standardene for kvinnen han leter etter, men det kan antas at de i all hovedsak er materialistiske.

Finnes det en kvinne en slik som jeg vil ha
Som kan gi meg små presanger og søte smil hver dag
Og alltid må hun si at jeg er den peneste
Og spandere røyk og kino og en middag på cafe ⁴

Andre ville kanskje sett videre forbi det rent fysiske om de skulle sett for seg sin drømmekvinne, men det er ikke tilfellet i denne låta. Kvinnens kvaliteter baserer seg kun på hvorvidt hun kan spandere ting på jeg-personen, og få ham til å føle seg bra med seg selv, men det er viktig å nevne at hvorvidt menneskene er overfladiske ikke er kjønnsbetinget. Dette er noe som omhandler de aller fleste menneskene Lillo-Stenbergs tekstskriving. Heller ikke i denne låta får vi noen innsikt i følelsesspekteret til hverken drømmekvinnen eller det lyriske jeg-et. De mangler dybde, og det virker som de ikke evner å se mer enn de overfladiske egenskapene hos et menneske. De blir strippet for følelser og på den måten i stor grad dehumanisert, noe som er en gjenganger i Lillo-Stenbergs tekstskrivning. Kan man ta det så langt og si at mennesker som oftest fremstilles som objekter eller enkle vesener i hans tekster?

Lars Fredrik Beckstrøm som kontrast

Lars Fredrik Beckstrøm er en av de tre Larsene i deLillos og spiller vanligvis bass, men bidrar også med tekstskriving og vokal iblant. Selv har han gitt ut flere soloalbum under navnet Beckstrøm. Det er lett å legge merke til at du hører på en deLillos låt skrevet og sunget av Beckstrøm. Samtidig som det er en distinkt forskjell i Beckstrøms og Lillo-Stenbergs stemmer, skriver de også ganske ulikt. Lillo-Stenberg skriver hverdagslig og gir i liten grad innsikt i følelsesspekteret til de han skriver om, mens Beckstrøm i større grad gir innsikt i hva menneskene tenker og føler i situasjonene han skriver om. Selv om Beckstrøm også skriver om hverdagslige og merkelige situasjoner slik som Lillo-Stenberg gjør, gjør han det mulig å tyde en dypere mening mellom linjene. Av og til er det heller ikke nødvendig å lese mellom linjene, da han skriver rett ut hva han tenker og føler. Et eksempel på det finner vi i låta «Den feite mannen».

Ensom og forlatt og tenker hva nå
Hei du kan da ikke bare gå
Skulle ikke vi dra til Køben sammen Hei du feite mann du kan da ikke bare gå Skulle ikke vi dra på Rosekjelleren
Og jeg glemmer nok aldri den feite mannen
Men han har glemt meg ⁵

I denne teksten får vi ikke vite hvem «den feite mannen» er, men i motsetning til i Lillo-Stenbergs låter får vi her et relativt dypt innblikk i hva jeg-personen føler. Etter å ha møtt på en mann ute, sitter jeg-personen forbauset og ensom igjen etter at mannen forsvant med vennene sine. Han knyttet seg raskt til denne mannen. De to lagde alle slags planer for fremtiden, men når mannen forsvinner og det viser seg at planene de la ikke var genuine, sitter han igjen og føler seg «ensom og forlatt». Dette kan se ut som en person som har visse problemer i relasjoner med andre. Rett og
slett fordi han stoler alt for mye på noen han nettopp har møtt, og sitter igjen trist og forbauset når det ikke gikk slik han forventet. Uavhengig av om dette er en personlig opplevelse Beckstrøm har hatt eller ikke, kan man ta essensen fra denne historien og sette den ut i enhver situasjon hvor man møter på noe nytt. Å føle seg ensom og forlatt når ting ikke går slik man først tenkte er noe folk kan relatere til, og det gir derfor jeg-personen en større grad av dybde enn Lillo-Stenbergs beskrivelser av mennesker.

Det siste Beckstrøm skriver er «men han har glemt meg». Det ligger noe veldig sårt i denne setningen, og det virker som at følelsen av å være glemt er noe av det første som treffer ham, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet. Jeg-personen antar at «den feite mannen» har glemt han i det han forsvinner, men det gis intet uttrykk for det fra mannens side. Det å se for seg det verst tenkelige scenarioet er nok kjent for de aller fleste og er enda en ting som bidrar til å gi denne personen dybde.

Den andre låta av Lars Fredrik Beckstrøm jeg skal ta for meg heter «Nitten åttifire». Denne historien finner sted i hjemmet til det lyriske jeg etter han kommer hjem fra en tur med «deg» og noen venner. Leiligheten er fullstendig rasert, men vi får ingen svar på hva som har skjedd. De første versene av låta gir en følelse av håpløshet og kaos, men mot slutten får vi vite løsningen på alt:

Og jeg ønsket intenst at du var nær
Og ikke der at du var her
Det ville lindret og vært
Varmt selv uten klær
For bare du kunne fått meg
I ordentlig godt humør
Jeg satt der og røkte og frøs
Og ønsket at jeg var født mye lenger sør
Hvis du bare hadde vært der
Hadde alt vært greit ⁶

Selv i en håpløs og kaotisk situasjon er det én ting som kunne fått alt til å gå bra, nemlig «deg». Denne følelsen kan det antas at mange vil kjenne seg igjen i. Dermed bidrar formuleringen til å gi både innsikt, samt sympati med jeg-personens følelser. Det å kjenne at dette ene mennesket er alt du trenger for å føle på ro og velbehag er så vakkert og menneskelig, og jeg tror det er nettopp det som gjør denne låta så lett å relatere til. Menneskene i låta er kapable til å føle og elske. De tillegges, eller i motsetning til menneskene i Lillo-Stenbergs tekster, frarøves de ikke sine menneskelige kvaliteter, og vi får en god forståelse av hva som foregår i hodene deres. Ved å vise disse sidene av menneskene i teksten, både de håpløse og de fulle av kjærlighet, fremstilles menneskene som genuine, ektefølte vesener som ser forbi det rent materielle. Dette er et fellestrekk ved Beckstrøms tekstskriving.

DeLillos har de siste 40 årene blitt anerkjent for sine lyriske tekster, og dette er
bare en anerkjennelse av ulikhetene mellom Lillo-Stenberg og Beckstrøm. Selv om Lillo-Stenbergs tekster gjerne gir liten innsikt i følelsesspekteret til de han skriver om, er de veldig lystige og lette å høre på. Man trenger ikke tenke på så mye annet enn den merkelige situasjonen man blir dratt inn i, og kanskje er det nettopp derfor de har slått så godt an? Selv synes jeg i hvert fall det er godt å kunne ta en pause fra tankekjøret av og til. På den andre siden setter jeg alltid pris på en låt jeg kan relatere til, og der er Beckstrøm en mester. Med sin behagelige stemme og sine tekster fulle av følelser gir han oss et innblikk i eget hode, mens han gjemmer essensen av mennesket mellom linjene. Det skal en dyktig ordsmed til for å mestre den kunsten.

---

Sluttnoter:
1. DeLillos, «Om deLillos». 21.09.23. https://www.delillos.no/om

2. Holen, «Myten om de fire store.» WordPress. 21.09.23. https://oyvindholen.wordpress. com/2009/05/11/myten-om-de-fire-store/

3. deLillos, Frognerbadet, 1991

4. deLillos, Finnes det en kvinne, 1986

5. deLillos, Den feite mannen, 1989

6. deLillos, Nitten åttifire, 1991