Skrevet av Vetle Hove
Omtanke for to- og firbente dyr synes å være utbredt. NOAH står på hvert hjørne i Oslo for å verve nye bidragsytere, og den internasjonale organisasjonen «Veganuary» rapporterer hvert år om rekordmange som melder seg til å spise plantebasert gjennom januar.[1] Samtidig blir fisk og andre sjødyr ofte glemt i diskusjonene. Faktisk var fiskens kognitive egenskaper under stor tvil frem til så sent som 2010, da den svenske biologen Victoria Braithwaite utgav sitt magnum opus (med det lite kreative navnet) Do fish feel pain?. Her demonstrerte hun hvordan torsk ikke bare reagerte på smertestimuli, men også at reaksjonene forsvant med smertestillende midler.
Med de sene vitenskapelige funnene om fiskens følelsesliv, ble jeg forbauset over å finne noen som talte fiskens sak i det norske tidsskriftet Dyrenes ven fra 1897(!). Tidsskriftet var utgitt av Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania (Nå: Dyrebeskyttelsen Norge), og var en plattform for å utgi artikler, nyheter og andre tekster om dyrevern. Allerede i tidsskriftets tredje nummer finner man artikkelen «Slagtet eller levende Fisk». En anonym forfatter argumenterer her på vegne av redaksjonen for at man kun burde kjøpe fisk som har blitt slaktet rett etter fangst, fremfor fisk som hadde vært lagret på såkalte «hyttefad» (les: tønner) og solgt levende på torget. Mens artikkelen bruker mye tid på å drøfte fiskens smak – som forfatteren personlig har testet omstendelig – er hovedargumentet at fisken lider i de trange hyttefatene:
Og foruden, at Fisken taber i Smag og Udseende ved at tilbringe Dage, ja stundom Uger i Hyttefadet, bibringer man de stakkels Dyr sørgelige Lidelser ved, at de lidt efter lidt sygner hen under Opbevaringen i de trange Hyttefade. Endnu værre blir det, naar Fisken føres levende afsteds i Fiskekurven uden at komme til sit Element. Det er nu det rene Dyreplageri og burdes absolut forbydes.[2]
Fisken led både i tilværelsen i hyttefat og på den lange veien fra torget til hjemmet. Praksisen var så hårreisende at selv den fiskeetende forfatteren ønsket å forby det. Mens «Slagtet eller levende fisk» er spennende nok i seg selv, er det den etterfølgende som virkelig fanger min interesse. I «Erinringsliste for Kjøkkenet», publisert rett etter «Slagtet eller levende Fisk», gis fem konkrete råd for hvordan man minst mulig brutalt kan slakte sjødyr i hjemmet. Listen gir altså et innblikk i «god dyrevelferd» på tampen av 1800-tallet. Så hvordan ser 125 år gammel dyrevelferd ut, og hvordan skiller den seg fra vår egen tids regler?
Listen består som nevnt av fem konkrete råd. Førstnevnte forteller at:
1. Fjerkræ, der skal slagtes, bør aflives ved hjælp af en skarp Øxe, hvormed Hovedet afhugges saa hurtigt som muligt. Slagtingen bør kun foretages af voxne folk, der har Medfølelse med Dyret, saa dets Pinsler hurtigt kan overstaaes. Det ene Dyr bør ikke se paa, at det andre slagtes.[3]
Fjærkre lever nå en gang ikke i vannet, og faller på siden av temaet her. For ordens skyld slaktes kylling i Norge nå som regel gjennom gassing, på samme vis som griser.[4] Prosessen er nok bedre enn øksehugg fra usympatiske barn, slik Dyrenes ven fraråder, men gassingen har nylig vært under sterk kritikk fra både kontemporære dyrevernere og forskere, siden dyrene i prinsippet kveles.[5]
På andre punktet kommer sjødyrene i fokus:
2. Kjøb ikke Fisk, der i mange Dage har gaaet i trange Hyttefad. Saadan levende Fisk blir udarmet og daarlig og kan ikke sammenlignes med nyfanget Fisk, der kuttes strax efter Fangsten.[6]
Som nevnt i artikkelen «Slagtet eller levende fisk», lider fisken i trange hyttefat. Vår egen tids lovgivere er enige: I dag er «fremvisning» av slaktedyr forbudt. Det er fordi fremvisning før slakt er en form for påkjenning for dyret, og dermed strider med et viktig prinsipp om å ikke påføre dyr mer lidelse enn absolutt nødvendig.[7] Likevel gjøres det unntak for fisk og andre sjødyr. I tillegg fraviker fisk, blekksprut og tifotkreps fra:
- kravet om at dyrene skal være tilstrekkelig tamme og tilvendt forholdene under den aktuelle fremvisningen (§ 7 første ledd)
- kravet om at syke, skadde, høydrektige og nyfødte dyr bare kan fremvises hvis det ikke går ut over dyrenes velferd (jf. § 7 femte ledd). […]
- kravet om tilsyn minst to ganger daglig (§ 8 første ledd). […]
- kravet om at virksomheten skal dokumentere antallet dyr og fødsler, sykdom og skader (§ 12 andre ledd, bokstav b og c)[8]
Fremvisning av dyr er dårlig dyrevelferd – med mindre det er snakk om fisk. Da kan man vise ville, nyfødte og skadde dyr uten
dokumentasjon.
Punkt tre er kort og konsist: «3. Paa Aal, der skal flaas, bør man først afskjære Hovedet med en skarp kniv.»[9] Før jeg gav meg løs på denne teksten hadde jeg aldri tenkt over slaktingen av ål. Det viser seg at det er et punkt mange strever med. På et norsk forum for fiskere foreslår en anonym bruker at den «Beste måten er vel bare å hive [ålen] i en pose, knyte igjen også legge posen i fryseren når man kommer hjem. Etter et par uker er det mulig at ålen er død.» Fiskeren har nok rett i at ålen er død etter et par uker i fryseren.[10] Punkt fire påstår at: «Hummer og Krabbe maa først lægges i Vandet, naar det foskoger og ikke have flere i Gryden end, at det kogende Vand staar godt over dem.»[11]Dyrenes ven fraråder fornuftig nok at man ikke koker opp vannet med den levende hummeren i.
Å kun legge hummeren i kokende vann er så langt jeg vet den mest utbredte praksisen i norske hjem – noe jeg selv fikk streng beskjed om som barn. Det færre vet, er at koking av levende hummer ikke lenger er lovlig i Norge. Nei, hummeren dør ikke umiddelbart i kokende vann! Istedenfor er det pålagt å drepe hummeren før koking. Helst ved et knivhugg i hummerens eller krabbens sentralnerve – ikke med å knuse skallet med tresleiv, slik kokken Kjartan Skjelde ble kritisert for å gjøre på «Camp Culinaris.»[12] Forskningen viser også at reker ikke dør raskt ved koking – men mattilsynet gjør her et unntak, siden det «i praksis er umulig å avlive en og en.»[13] Nei, dyr skal ikke påføres unødvendig lidelse, men reker er nødvendig på smørbrødet.
Det femte punktet hevder at:
5. Torsk og anden Fisk aflives bedst og hurtigst ved en skarp Kniv at skjære den i Struben lige bag Gjællerne og foran Brystfinnen, hvor efter Brystbenet derpaa strax brydes bagover.[14]
Slakt av torsk og annen fisk er i dag nøye gjennomtenkt for å tilfredsstille lovens formål om å «[…] ivareta god velferd hos fisk.»[15] Etter et kort opphold på to til 30 dager i slaktemerd uten mat, blir fisken pumpet inn i et slakteri hvor de bedøves og drepes.[16]
Dagens Dyrevelferdslov poengterer at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»[17] Mange av metodene som blir brukt i dag synes å være brutale og i strid med lovbestemmelsen – det synes iallfall jeg! Samtidig finnes det i det minste et lovverk rundt dyrevern, fremfor råd fra organisasjoner. Regelverket opprettholdes av Mattilsynet, som har «[…] forvaltningsansvar for å sikre at fisk og andre akvatiske dyr har det godt […]».[18] Det er, om man bare ser bort ifra at Mattilsynets egne ansatte varsler om manglende kapasitet: «Vi har lange rødlister der vi vet at dyrevelferden er helt katastrofe. Vi må plukke ut noen få [av varselmeldingene] og la resten ligge. […] Vi nedprioriterer alt!»[19] Det er fint å se at dyrevelferden – på papiret – er bedre i dag enn den var for 125 år siden.
[1] Baker, Emily. «Record-Breaking: Veganuary 2022 Celebrates Over 600,000 Sign-Ups.» Plant Based News. 18.01.2022. https://plantbasednews.org/lifestyle/food/veganuary-celebrates-record-breaking-sign-ups/.
[2] «Slagtet eller levende Fisk», Dyrenes ven 1, nr. 3 (1897): 15.
[3] «Erindringsliste for kjøkkenet», Dyrenes ven 1, nr. 3 (1897): 15.
[4] «Bedøving og avliving av kylling på slakteri.» Animalia. 26.05.2017. https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/avliving-av-fjorfe/bedoving-og-avliving-av-kylling-pa-slakteri/
[5] Sandemose, Snorre. «Farmen-Samuel kjempar imot bruken av CO2 i samband med slakting av gris.» Framtida. 23.07.2018. https://framtida.no/2018/07/20/har-samla-65000; Rostøl, Samuel. «Ribbe er dyreplageri.» Utrop. 25.12.21. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/289488/.
[6] «Erindringsliste for kjøkkenet», 15.
[7] Lov om dyrevelferd §3 (2009). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97.
[8] «Veileder til forskrift om dyrevelferd ved fremvisning» (Mattilsynet, 2017), https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_til_forskrift_om_dyrevelferd_ved_fremvisning_av_dyr.25228/binary/Veileder%20til%20forskrift%20om%20dyrevelferd%20ved%20fremvisning%20av%20dyr.
[9] «Erindringsliste for kjøkkenet», 15.
[10] Fiskersiden. «Avliving av ål.». 16.03.2022. https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/6486-avliving-av-%C3%A5l/.
[11] «Erindringsliste for kjøkkenet», 15.
[12] Røsseland, Vilde Holta, Martine Johansen og Ingunn Dorholt. «Kjendisprogram vekker harme: – Brutalt.» Dagbladet. 01.02.2020. https://www.dagbladet.no/kjendis/kjendisprogram-vekker-harme—brutalt/72081855.
[13] Mattilsynet. «Hvordan skal jeg avlive hummer?» 12.10.2018. https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/hvordan_skal_jeg_avlive_hummer.23884.
[14] «Slagtet eller levende Fisk», Dyrenes ven 1, nr. 2 (1897): 15.
[15] «Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr». No. §1 (2008). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-10-30-1250.
[16] Kristiansen, Tore S og Ole B Samuelsen. «Fiskevelferd ved bruk av slaktemerd for oppdrettfisk.» Utredning for mattilsynet. Havforskningsinstituttet, Bergen. 2006. https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/rapport_2006_fiskevelferd_ved_bruk_av_slaktemerd_for_oppdrettsfisk.5916.
[17] «Lov om dyrevelferd», §3 (2010). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97.
[18] Mattilsynet. «Fiskevelferd». 11.03.2022. https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/#:~:text=Mattilsynet%20har%20forvaltningsansvar%20for%20%C3%A5,i%20henhold%20til%20dyrevelferdslovens%20bestemmelser.
[19] Mads Nyborg Støstad, «Fortvilte varslere: Noe er galt i Mattilsynet», NRK, 23. oktober 2021, https://www.nrk.no/dokumentar/xl/veterinaerer-roper-varsko-fra-innsiden-av-mattilsynet-1.15700543.