You are currently viewing Leder
John William Waterhouse. (1886) The Magic Circle. [Oljemaleri].

Leder

Skrevet av Hanna Eidal og Andreas Solheim

Når vi i MOLO definerer det okkulte, gjør vi det bredt. Det okkulte er et paraplybegrep for ulike praksiser som karakteriseres som mystiske og magiske. Det handler om en virkelighetsoppfatning og tro på at naturen rommer sannhet, informasjon og krefter vi kan interagere med. Begrepet er kanskje lettere å forstå gjennom assosiasjoner og eksempler, enn gjennom den etymologiske definisjonen: Occultus er latin for det skjulte. Karl Westergaard utdyper dette på neste side. Men før du tar et dypdykk i det okkulte sin begrepshistorie, la oss gi deg en presentasjon av den kommende reisen gjennom okkultismen sitt idéhistoriske landskap.

Det okkulte inkluderer hekserier og mystiske sekter, men er kanskje ikke så langt fra hverdagen vår som man kan tro. Det er okkulte spor hos bestemødrene som lager te med rare urter og vond smak for å kurere alt fra hodepine til uønskede graviditeter. Det er Sunkost og andre helsekostbutikker som selger såkalt «urkraft», og piller for alt fra uren hud til mangel på livsglede. Og det er alle mødrene som handler der og sverger til mindfulness og «tibetanske riter». Det okkulte i en moderne hverdag er hovedsakelig vår popularisering av okkulte praksiser. Historisk okkultisme derimot, er et mye mer mangfoldig begrep og her oppstår en problemstilling når man arbeider med temaet: Mye av det okkulte ble lenge uglesett og praktiserende ble tvunget i skjul, som for eksempel under heksebrenningene. Når vi i dag ser en blomstrende interesse for det man kan betegne som okkulte praksiser – som 60- og 70-tallets hippier, neo-paganisme eller en tro på krystaller –, er fokuset sjeldent på forfølgelsene og undertrykkelsen som har fulgt disse okkulte praksisene. Den er heller på de estetiske, og kanskje litt godtroende, sidene ved disse praksisene. Grensen er tynn mellom en fascinasjon for det ukjente og det å bruke det som underholdning. 

Når vi i dag ser en økt interesse for naturreligioner og spiritualistiske praksiser, skal vi huske at de nå praktiseres under mer tilgivende omstendigheter, for okkultismens historie har også en mørk side. Dette skriver Benjamin Berglen om i sin tekst om den samiske religionen. Han forteller oss om samisk natursyn, og hva som skjedde med urfolket og deres kultur da majoriteten i Norge hadde en annen tro.  

Okkult symbolikk egner seg godt til å uttrykke det mørke, mystiske og uforklarlige med tilværelsen. Mikael Breivik Taavetti tar opp dette i sin tekst om eksistensialisme og apofatisk mystikk i Thomas Ligettis skrekknoveller. Susanne Aanestad tar for seg en annen mystisk skikkelse, vampyren, som metafor for seksualitet, men også hvordan okkult symbolikk kan være skeiv representasjon. Gjennom 1800-talls romanen Carmilla av Sheridan Le Fanu, om en biseksuell vampyr med samme navn, problematiserer hun å framstille det normbrytende som et blodtørstig monster.

I dag finner vi mye okkult tematikk i populærkulturen. Edvard Løvold Gaukstad tar oss med inn i filmverdenen til Kenneth Anger og tegner et bilde av den okkulte estetikken og Alastair Crowley-inspirerte symbolikken som blir brukt på mesterlig vis i filmene. Magnus Gridset har lest Mesteren og Margerita av Mikhail Bulgakov, en bok full av djevler, kommunister, romere og hekserier. Gridset serverer oss en forfriskende – og ikke minst okkult – lesning av en flertydig roman.

Mye okkultisme ligger tett på naturen og sannhetene som ligger skjult der. Anne Løddesøl bruker Lars von Triers TV-serie Riget for å bryte med oppfatningen om at humoralpatologien og dagens medisin ikke har noe til felles. Og når vi er inne på medisin – Emilie Kooyman belyser den svært fascinerende historien om bulmeurten og dens magiske egenskaper. 

Vi avslutter med et intervju fullt av godbiter fra okkultismens historie. Inga Aase og Eline Høstmark har møtt pensjonert professor i idéhistorie, Jan-Erik Ebbestad Hansen. Han forteller om maleren Frans Widerberg og okkultismen i hans kunst og vi får høre om alt fra sexmagi til Rudolf Steiner og tarotkort.  

Vi tenner vårt lille heksebål med denne utgaven, i håp om at en gnist skal belyse deler av historien og vise at okkult tematikk finnes i kroker og kriker av vår egen samtid. Lag deg en kopp heksebrygg og tenn et stearinlys, som ditt eget lille rituale, og la aromaene og tekstene åpne ditt sinn for universets skjulte skatter. Lykke til på reisen og god lesning!