Utopi, ideal, drøm. Dystopi, frykt, mareritt. Håp? To sider av samme sak?

Utopi og dystopi er begge sjangertrekk som skildrer en annen verden, ofte en framtid, men tolkes gjerne som en kommentar til egen samtid. Begrepet stammer fra det greske ordet tópi som betyr sted, og u-, avhengig av hvilken diftong det referer til, kan bety både «ingen» og «god». Dys– betyr dårlig og er utopiens avskrekkende motpart.

Enten du vil skrive om religion, politikk eller ideologi er eksemplene fra historien mange. Fra Edens hage til Platons Staten 400 år f.vt.. Fra Christine de Pisans Boken om damenes by fra 1405, til begrepsdefinerende Utopia av Thomas More i 1509 og George Orwells 1984 fra 1948/49.  

Når det skal handle om framtidsforestillinger fra historien, hva skjer når vi beveger oss inn i, og forbi, framtiden? Etter mange år med likestillingskamper og framskritt mister skeive og kvinner nå rettigheter rundt om i verden. Hvordan har de utopiske og dystopiske idéene påvirket dette? Hvilken retoriske påvirkningskraft og makt har en slik forestilling eller samfunnskommentar til hvordan historien utspiller seg?

Hvis dette vekker noen tanker, eller om du har en idé eller et utkast til en tekst som kan passe i Utopi/Dystopi, send en mail til redaksjon@molotidsskrift.no. Du vil få grundig tilbakemelding og hjelp underveis til å utarbeide teksten.

Send bidrag til redaksjon@molotidsskrift.no innen 13. september.