Molo søker tekster til høstens nummer med tema: MINNER
En hel verden fulgte med da flammene begynte å slikke langs takbjelkene på Notre Dame 15. april. Som et av de sterkeste symbolene på europeisk historie er den en sentral del av vår globale minnekultur: Det var ikke bare sensasjonslyst som trakk pariserne ut i gatene for å betrakte det fallende spiret eller synge katolske hymner i håp om et mirakel – det var det felles minnet alle hadde tilknyttet katedralen, enten som gudshus, arnested for epokegjørende historiske hendelser eller ganske enkelt som landets mest symboltunge bygg.
Felles for alle som fulgte med den regntunge påskekvelden var altså minnet – et allmennmenneskelig fenomen, en måte å strukturere våre egne erfaringer på, og derigjennom knytte bånd mellom fortid og nåtid. Ikke minst derfor har minnet spilt en viktig rolle til alle tider. Kunsten å huske var sentral allerede da Herodot og Thukydid skrev de første vestlige historieverkene – det var den også, om enn i en annen form, da renessansemennesket Giordano Bruno utvikla komplekse minneteknikker ved å knytte dem til den astrologiske himmelsfæren og dermed også til okkulte, magiske fenomen. Nærmere vår tid fikk minnet en radikalt annen rolle: Sigmund Freuds psykoanalyse åpna for at minnet også kunne være traumer mennesket ikke ønsket å huske, og derfor fortrengte.
Minnet er imidlertid ikke bare en individuell sak: På samme tid som Freud utvikler psykoanalysen i Wien, lanserer kunsthistorikeren Aby Warburg sitt begrep om det «sosiale minnet» i Hamburg. Minnet er kollektivt, følger Maurice Halbwachs opp – det er et overindividuelt fenomen, der vår fortidsforståelse er et resultat av felles prosesser.
Slik er altså ikke minnet en konstant størrelse, men åpent for endring, svinn og sågar manipulasjon. Ikke minst er spørsmålet hvordan vi husker underlagt historisk forandring: De romerske hærførernes triumfbuer representerte en annen minnekultur og et annet syn på krig og vold enn det store Holocaust-minnesmerket i Berlin fra 2005.
Vi minnes, men vi minnes hverken likt eller uforanderlig.
Om du sitter på en god idé eller et utkast du tenker kan passe, ta kontakt på redaksjon@molotidsskrift.no.
Vi i redaksjonen vil gi deg utførlig tilbakemelding på teksten og vil sammen med deg utarbeide teksten før den går i trykken.
INNSENDINGSFRIST: 1. SEPTEMBER 2019