Skrevet av Jonas Patrick Ludvigsen
Om man undersøker betydningen av ordet sanatorium og begynner å ramse opp de forskjellige definisjonene – helsehjem, kursted, rekreasjonssted – vil man finne at ordet fungerer ypperlig til å beskrive de antikke grekernes helsetempler. Disse såkalte asklepieion var avsidesliggende templer, dedikert til guden Asklepios, hvor folk søkte seg vekk fra polisens hverdagslige åk for å oppnå helbredelse, sinnsro og sjelefred.
Asklepios selv skal ha blitt introdusert til den greske mytologien på slutten av det femte århundre (fvt.), og ble på mange måter formgivende for religiøs-medisinsk teori i Hellas, så vel som i Romerriket. Praksiser og ritualer som tidligere var forbundet med guden Apollo ble satt til side til fordel for nye tilnærminger, særlig drømmeinkubasjon. Drømmeinkubasjonen som metode for diagnostisering av pasienter, etterfulgt av både psykisk og somatisk behandling, ble standard prosedyre ved templene. Denne utviklingen har vært ansett, blant enkelte historikere, som et paradigmeskifte av samme omfang som nedtegningen av Corpus Hippocraticum.[1] Asklepios-templer fantes etter hvert over hele den antikke verden. Mer enn 300 arkeologiske funnsteder har blitt identifisert som kultsteder til hans ære, og den store spredningen gjør det vanskelig å konstatere hans originale opphav.[2] Homer skildrer en helt ved navn Asklepios i Iliaden, han var sønn av Apollonog hersket over Trikala, i Thessalia. Flere kilder støtter opp under denne thessaliske opprinnelsen, men det er særlig én som skiller seg ut. Det apollinske orakelet ved Delphi skal ha uttalt at selv om Asklepios’ mor var thessalier, så var guden selv født i Epidaurus.[3]
De historiske kildene strides om opphavet, men det er altså i Epidaurus man finner det største, best bevarte Asklepieion. I antikken skal dette ha vært et svært populært behandlingssted for et bredt spekter av lidelser. Tempelet lå omtrent én mil fra bykjernen, godt tilbaketrukket og bortgjemt i en liten dal. Den møysommelige plasseringen av helligdommen skulle bringe de tilreisende nærmere naturen og sikre at de, omgitt av skog og i nærheten av rent vann, kunne få ro til å fokusere på sin egen helse. Ved ankomst skulle man vaske seg, og med presters hjelp gjennomgå rituell renselse. Når man så var ren, og hadde betalt, skulle man dedikere et offer til Asklepios før man tok seg inn i helligdommens Abaton. Dette var bygningen hvor pasientene fikk opphold, og bare de som hadde gjennomgått renselse hadde tilgang. Her skulle man hvile, og basert på hvilke drømmer man hadde den første natten skulle prestene stille en prognose og foreslå behandling. I tillegg til den religiøse terapeutiske behandlingen vet vi at det også ble praktisert mer tradisjonell medisin. Oppfølging med farmasøytiske legemidler var vanlig, og levninger etter kirurgiske redskaper har blitt funnet på stedet.[4]
Inkubasjonen skal ha vært meget effektiv og mange pasienter hevdet at Asklepios selv skal ha fremtrådt for dem i drømme, ofte fulgt av hunder og slanger. Dette skal ha hatt terapeutisk effekt og i stor grad bidratt til å påvirke pasientens ametri. (Ametri er en emosjonell ubalanse som ofte ble brukt som forklaringsgrunnlag for andre lidelser.)[5] På grunn av den symbolske relasjonen mellom Asklepios og hunder var det ofte vanlig at løsbikkjer gikk fritt rundt på helligdommen, og pasientene ble oppfordret til å la dem slikke sårene deres rene. I senere tid har man sannelig påvist at hundespytt har antiseptiske egenskaper.[6]
Utover den medisinske behandlingen var Asklepiostempelet, som nevnt, et sted for terapi. De som hadde tilstrekkelig med tid og penger kunne oppholde seg ved helligdommen over lengre tid. Etter hvert som tempelets omdømme vokste strømmet pengene til, og fasilitetene ble utvidet. I tillegg til selve tempelet og dets tilhørende abaton kunne man på området finne et av antikkens største teatre – et arkitektonisk mesterverk berømt for sin fantastiske akustikk. Anlegget hadde også et eget gymnasium med tilhørende stadion, et odeon for musikalske fremførelser og mindre templer dedikert til forskjellige guder. Geografen og historikeren Pausanias (ca. 110-180) beskriver i sine skildringer hvor rikt utsmykket helligdommen skal ha vært:
The image of Asclepius is, in size, half as big as the Olympian Zeus at Athens, and is made of ivory and gold. An inscription tells us that the artist was Thrasymedes, a Parian, son of Arignotus. The god is sitting on a seat grasping a staff; the other hand he is holding above the head of the serpent; there is also a figure of a dog lying by his side. On the seat are wrought in relief the exploits of Argive heroes[7]
Det er tydelig at asklepieionet var en meget lukrativ forretning. I tillegg til å helbrede sykdom sto velbehag høyt oppe på listen over hva tempelet skulle levere. Det hele kan kanskje minne mer om et moderne spa enn det vi ser på som et sykehus. Særlig hvis vi tar inn over oss at prisen for oppholdet ofte var meget høy. En slik sammenligning er kanskje ikke helt rettferdig, ei heller historisk korrekt. Mer korrekt er det nok heller å påpeke at den tette sammenblandingen mellom religion og medisinsk vitenskap som ble praktisert ved asklepieionet gir et spennende innblikk i hvordan man tenkte om sykdom på den tiden, og hvordan et balansert forhold mellom kropp, sjel og sinn ble betraktet som avgjørende for et sunt liv.
[1] Nutton, Vivian. Ancient Medicine. Sciences of Antiquity. London. Routledge, 2004. 103
[2] Christopoulou-Aletra, H. & Togia, Aspasia & Varlami, C. “The «smart» asclepieion: A total healing environment.” Journal of Hellenic medicine 27. 2010. 259-263.
[3] Pausanias. Description of Greece. Loeb classical library. Massachusetts: Harvard University Press, 1918. 2.26
[4] Warwick university, “Sanctuary of Asklepios, Epidaurus”, 28.08.2020
https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clumcc/?fbclid=IwAR1eW9nK0daxxKpWnESz9-5koDrKvI4qY96OFldOx3f7n4E53orQtEFKQjA
[5] Risse, Gunter B. Mending bodies, saving souls: a history of hospitals. New York. Oxford University press. 1999. 31
[6] Warwick university, “Sanctuary of Asklepios, Epidaurus”, 28.08.2020
[7] Pausanias. Description of Greece, 2.27