Det foreliggende nummeret er den syvende utgaven av Molo. Vi er fortsatt et ungt studenttidssskrift, men vi erfarer at vi har etablert oss og er kjent for de som tilhører det humanistiske habitat på Blindern. Konkurransen med de andre og eldre tidsskriftene har vært merkbar. Da vi i fjor investerte i et eget stativ på Sophus Bugge har det både blitt forsøkt okkupert, brukt som dørkloss og satt de andre tidsskriftsstativene.

Kampen om Bugge minner oss på at vi må gjøre hvert nummer unikt og leseverdig. Det er godt det er litt konkurranse om det humanistiske territoriet og vi er stolt av å tilhøre en slik flott rekke av tidsskrifter. I dag eksisterer det ingen form for formelt samarbeid mellom de humanistiske blekkene ved Universitetet i Oslo. Kanskje det ikke er behov eller interesse for samarbeid, men det kunne vært spennende å møtes for å dele erfaringer om tidsskriftsarbeidet.

Det er ingen hemmelighet at det ikke er en lett eller selvsagt oppgave å lage gode og interessante fagtidsskrift for en bred studentmasse. En av utfordringene ved å være et fagtidsskrift er å sørge for at tidsskriftet ikke blir en samling av eksamensoppgaver som tilfeldigvis passer til den utlyste tematikken. I Molo bruker vi mye tid sammen med artikkelforfatterne for å tilpasse tekstene stilmessig og tematisk. Derfor er det nødvendig at både redaksjonen, våre artikkelforfattere og lesere har en forståelse av hva som er Molos prosjekt og identitet.

LES OGSÅ: Reisebrev fra en time i amerikansk glassbur

Molo ønsker å være en uavhengig og skriftbasert plattform for studenter som tenker, studerer og formidler idéhistorie. Frem til dette nummeret har det formelle kravet for å delta i Molo-redaksjonen vært at man må studere under en idéhistorisk emnekode. Nå har vi valgt å gå vekk fra dette kravet fordi vi erfarer at interessen for Molo og idéhistorie strekker seg langt utenfor de institusjonelle grenser. Å oppheve det formelle kravet er å ta den idéhistoriske identitet på alvor; at faget er tverrfaglig og ikke en klart avgrenset vitenskap eller profesjon. Slik lever vi også opp til det merkverdige navnet på tidsskriftet. En molo er en skapt avgrensning som strekker seg ut fra fastlandet, men den stenger ikke båtene og havstrømmene ute. Havnen er åpen, men Molo skal fortsatt være et idéhistorisk studenttidsskrift. På tvers av studieretninger kan vi forenes i en felles interesse for idéhistoriske tematikker, perspektiver og fagets nytte. En slik interesse kan bygge på den tro at idéhistorie ikke kun skal tjene den idéhistoriske tradisjon og vitenskap alene, men også en større og sammensatt studentmasse. Denne ideologien er ikke en gave, men en oppgave i en spesialisert kunnskapsverden og en krevende studiehverdag. Vi håper prosjektet, identiteten og gleden ved oppgaven er merkbar når du blar deg gjennom dette nummeret.

God lesning,
Redaktører Johannes Hoff og Johanna Johannsdottir Damaris

Av: Marie Skyberg Borgen og Endre Ugelstad Aas

Mennesket har alltid hatt et behov for å søke etter sisteinstanser; de endelige forklaringene og de store fortellingene. Myter oppstår for å forklare uforklarlige hendelser, for å legitimere og begrunne en historisk utvikling eller som oppdragende fortellinger. Læren om en tids fortellinger sier derfor mye om tidens kultur og tenkning. Franskmannen Roland Barthes beskriver mytenes forvandling i sitt verk Mytologier, første gang utgitt i 1957:

«Myten består i å vende kultur om til natur, eller i det minste i å gjøre det spesifikt sosiale, kulturelle, ideologiske eller historiske om til noe naturlig. Det som ikke er noe annet enn produktet av klassedelingen og dens moralske, kulturelle og estetiske konsekvenser, blir presentert som (og uttrykt som) ’selvsagt’)».*

Denne forvandlingen fra kultur til natur er tema for Eilif Guldvog Hartvedts tekst. Hvorfor er det mulig å omtale anoreksi som en kulturelt betinget lidelse? Hvordan oppstår persepsjonen i en vekselvirkning mellom kulturelle myter og det materielle, kroppen? Hartvedt analyserer dette i lys av Adornos, Foucaults og Girards kulturkritikk.

Endre Ugelstad Aas ser nærmere på hvordan historieskrivernes personlige overbevisninger og ideologiske prosjekter kan bidra til å definere en hel epoke for ettertiden. I sin artikkel ser Ugelstad Aas nærmere på kritikken av Jakob Burckhardts Die Kultur der Renaissance in Italien (1860), med formål om å belyse noen av de mest grunnleggende problemstillingene innenfor historiefaget.

En lignende problematisering av idéhistoriens ideologiske utgangspunkt er tema for Dag Herbjørnsruds kritiske foredrag, gjengitt i dette nummeret av Molo. Han innsats på Fagkritisk dag blir også satt under lupen av Johannes Hoff og Eilif G. Hartvedt.

Barthes verk ble en viktig inspirasjon for 1970-tallets ideologikritikk. Dette gjenspeiler en erfaring vi har hatt i arbeidet med dette nummeret, nemlig at temaet mytologier kan være en betraktningsmåte som kan anlegges for de fleste temaer. Bidragene representerer et bredt spekter av temaer, på ulike måter knyttet til det overordnede stikkordet.

David Malm skriver om hvordan man forholder seg til nye medier i offentligheten, og bruker 1790-tallets England som eksempel. Han illustrerer hvordan nye medier ofte blir, og har blitt, møtt med skepsis, og problematiserer hvordan avsenderne henvender seg til sitt publikum. Hvordan skal man i dag sørge for at offentligheten har gode nok lese- og skriveferdigheter til å kommunisere gjennom de åpne forumene?

Vigdis Evang tar for seg den mytiske Beatrice-skikkelsen rolle i Dantes liv og forfatterskap. Hvordan bidro Beatrice til Dantes skjebne i hans reise gjennom underverdenen?

Petter Marius Udland tar til slutt for seg forholdet mellom religiøs fanatisme og det totalitære. Han viser blant annet til eksempler på fanatiske kristne miljøer i USA, og leser dette opp mot den sosialistiske ideologiske arven.

I denne utgaven finner du også et intervju med nyansatt førsteamanuensis i idéhistorie, Håkon Evju, og en anmeldelse av Per Espen Stoknes’ nye bok om global oppvarming. Vi kan også by på et reisebrev fra Goldsmiths i London.

* Roland Barthes, Mytologier, oversatt av og gjengitt i Knut Stene Johansen (red.), I Tegnets tid: utvalgte artikler og essays, Oslo, Pax, 1994.