Et liv uten lesesal.

Skrevet av Martin Jonassen

Innsender: Hjelp! Jeg er avskåret fra å dra på lesesal hver morgen og rutinen min har kollapset fullstendig! Hva gjør jeg?

Kjære innsender,

I disse korona-dager er du neppe den eneste som brenner inne med slike følelser. Det er trist og leit å måtte stå opp på hybelen, lese på hybelen, spise middag og lunsj på hybelen, og så legge seg på hybelen, repeat. Det er nok de fleste enige i. Kanskje er det dessuten vanskelig å komme i gang med dagen overhodet når man ikke har en klar og god strukturmarkør som tydeliggjør overgangen mellom det å stå opp og det å sette i gang med lesing.

Undertegnede kjenner seg igjen! Hverdagen blir et rot når man mangler strukturmarkørene. Med dette mener jeg at hverdagen er litt som en tekst. Jeg har frokost i ett avsnitt. Lesing i et annet avsnitt. Når jeg kommer hjem fra lesesal begynner et nytt avsnitt. Dette liker jeg. Tenk for eksempel om hele denne teksten var ett avsnitt. Huff. Jeg grøsser ved tanken.

Avsnittene flyter over i hverandre nå som lesesalen er stengt. Jeg vet sannelig ikke sikkert hvordan man fikser dette. Én mulighet kan kanskje være å komme seg opp av sengen og sette seg ved skrivebordet, kjøkkenbordet eller spisebordet. Når man setter seg ved dette bordet og tar frem PC-en og bøkene så er på en måte «arbeidsdagen» i gang. Da har man fått en strukturmarkør i hverdagen som sier: «Nå er dagen i gang! Stå på kompis!».

Når dagen er over kan man lukke PC, bøker, og annet som lukkes kan, og slenge seg på sofaen og ta en cola (eller en øl?). Idet man åpner brusboksen er avslappingsmodus i gang. Nok en strukturmarkør. Ring en venn og slå av en prat eller noe.

Det er mulig en slik fremgangsmåte blir flåsete og tøysete, og teori er vanskelig å omsette i praksis. Jeg er til dels enig i det. Men jeg forsøker å ha litt rutine i en ellers kaotisk og skummel verden. Ikke vet jeg.

Klem,

Martin Jonassen

Les også:
Nei takk filosofi; ja takk empirisk vitenskap!
Trist som faen: Sex uten identitet.