I dag feires intet mindre enn den vestlige historiens klimaks. Langfredag er dagen verdenshistoriens mest kjente henrettelse fant sted, og dagen for jordklodens mest jubilerte drap. Ved å henge Jesus Kristus på slynglenes kors la romerne og de jødiske lederne grunnsteinen for menneskehetens største religion: kristendommen ble til.

Ingen tabloid tittel har med andre ord hatt bedre grunn til å eksistere. Ihvertfall ikke når Jesu død kombineres med konseptet famous last words. Idéhistorien er full av slike avslutningsord, selv om mange av dem aldri fant sted i dødsøyeblikkene.

Marx skal passende nok ha sagt «Go away! Last words are for fools who haven’t said enough». Machiavelli skal også passende nok ha sagt: «I desire to go to Hell and not to Heaven. In the former I shall enjoy the company of popes, kings and princes, while in the latter are only beggars, monks and apostles».

LES MER PÅSKESPESIAL: Hvem var egentlig Jesu far?

Mens renessansekunstneren Raphael sa vakkert: «Happy». Kan det tenkes at Jesus i Raphaels kjente The Deposition of Christ under her sier det samme?

Nei.

Men det var heller ikke da han var død og bært av korset at Jesus uttalte sine siste ord. Hvor var det? Og hva sa Guds sønn da han forlot den dennesidige støvete materien for å sette seg ned i Guds høyre hånd?

Vet vi sikkert hva han sa?

LES MER: Reisebrev fra en time i ameriaksnk glassbur

Nei, vi vet ikke sikkert hva han sa. Ikke fordi ingen har sagt noe om det, men fordi Johannes, Lukas, Matteus og Markus alle har sine egne varianter av Kristus’ siste og velvalgte ord.

Dette er ikke bare interessant fordi det er det heftigste øyeblikket i hele Bibelen, det er også interessant fordi det gir et klart gjenskinn av hvilken Jesus de fire evangelistene faktisk ønsker å vise. De siste ordene de presenterer viser hvordan evangelistene så Jesu liv, virke og betydning for historien.

ET UMANDIG OFFER

Den jordnære Markus beskriver Jesu død som «et umandig offer», som Halvor Moxnes skriver i Historien om Jesus. Guds sønn er ikke uredd døden. Han frykter den. Han henger ikke på korset uplaget av de groteske skadene, av stigmataen i hender og føtter, han får heller ikke hjelp av Gud Faderen. Han lir ingen heroisk død, men føler seg istedet totalt gudsforlatt.

«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», roper han som et lidende menneske i døende klagesang. Derfor kan vi si at hos Markus er Frelseren mer menneskelig enn guddommelig, samt både forlatt, redd, engstelig og ensom i dødsøyeblikket.

Matteus – den mest leste av evangelistene – følger Markus’ beretning om Jesu lidelse, og også her sier Jesus «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?». Men deretter skjer det noe. Hvor ordene hos Markus’ er uttalt til en Gud som ikke hører, er det annerledes hos Matteus – for her reagerer Gud, han lar jorden skjelve og klipper slå sprekker. Ikke nok med det: Graver slår seg opp og døde farer omkring i byen.

ARROGANT I YDMYKELSEN

For Lukas er det annerledes. For Lukas er Jesus en profet for de fattige. Det er her man finner grobunn for den mest revolusjonære Jesus, han som ikke bare snakker om de åndsfattige, men også de materielt svake, samtidig som han effektivt spotter de rike.

Jesu siste ord hos den gresk-romerske historieskriveren og legen Lukas er: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!». Den Jesus – som her ter seg som riktig så solidarisk – har tidligere sagt til de stakkars romerne som nagler han til korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Et sitat som tar seg oppsiktsvekkende arrogant ut fra en stakkar som nettopp er blitt ydmyket og fastspikret til kollektivt skue på et par pinner.  

LES OGSÅ «TRIST SOM FAEN»: Helvetes ekkokammer

Likevel er det mektig. Mektig er det også når han rett før dette igjen omsorgsfullt sier til røveren ved hans side: «I dag skal du være med meg i paradis». Dette sitatet er en kulminasjon av Lukas’ Jesus-bilde, nemlig den universelle Jesus, for alle folkeslag, for alle røvere, undertrykte, fanger og prostituerte. 

«DET ER FULLBRAKT!»

Så til raringen i klassen: Johannes. Hvordan fremstiller han Jesu’ død? Hva er det Jesus sier hos Johannes? Hos ham er det et helt annerledes bilde vi får. Der Jesus hos Markus og Matteus særlig, men også Lukas, fremstår som et menneske som faktisk må lide seg frem til dødens favn, er Johannes sin døende Jesus bare fornøyd med et mission completed.

LES OGSÅ «TRIST SOM FAEN»: Hvorfor viser mannen penis?

Utrolig nok klarer Johannes å få Jesus til å fremstå som konge også på korset, uten å ta seg til bry med romernes sjikanering av både ham og de jødiske lederne, ved å skrive «jødenes konge» der han henger, og uten frykt for romerne som snart skal knuse beina hans for å la han dø kjappere.

Og så, uten den minste frykt eller dødsangst, konstaterer Jesus selvtilfreds, majestetisk og uten et eneste snev av nederlag: «Det er fullbrakt!».

Påskehilsen,
Geir Magne Staurland