Som den eneste av bidragsyterne i denne blekka studerer jeg ikke idéhistorie. Men ikke langt ifra: Jeg studerer historie. Dette muliggjør at jeg kan se idéhistorien utenfra. Det hadde sikkert vært spennende å skrive en tekst som sammenligner historie og idéhistorie med utgangspunkt i deres fagtradisjoner og metoder.
Gjennom historien finnes det eksempler på oppfatninger som til tider har blitt holdt for sanne, som senere viste seg å være feilaktige. Som fersk idéhistoriker møter man mange slike eksempler, og man kan lure på hva det skal være godt for å lese vitenskapelige avhandlinger som nå er avkreftet. Jeg vil her gi et eksempel på en av historiens rådende oppfatninger som senere ble avkreftet, for å forklare hvilken verdi det kan ha for oss idéhistorikere.
Photo by Emily Morter on Unsplash Av: Stine Bergo Du, blivende idéhistoriker, har kanskje blitt stilt dette spørsmålet allerede. Hvordan vi har endt opp på idéhistorie når ingen vet hva…
Photo by Dmitry Ratushny on Unsplash Blikket som ser Skrevet av Taran Palmstrøm Fenn Når vi studerer idéhistorie forsøker vi å forstå fortidige menneskers blikk på verden. Vi ønsker å…
Det personliges primat - Introduksjon til Reinhart Kosellecks «Erindringens diskontinuitet» Skrevet av Sigurd Arnekleiv Bækkelund «Erindringens diskontinuitet» kan leses her. … but his thing is sure, That time is…
God natt, Oslo Tekst: Eilif Guldvog Hartvedt Dag1 I fjor kom God natt, Oslo som et litterært tilskudd til Oslos festivalkjør. Langs kaia på Salt blir festivalen nå arrangert for…