I serien «Idéhistoriker i arbeid» ønsker vi å gi innsyn i livet til de som faktisk har funnet svar på spørsmålet alle idéhistoriestudenter blir stilt: «Hva gjør en idéhistoriker?» Denne gangen intervjuer vi doktor designatus (som det visstnok heter når man er gjennom doktorgradsprøven, men ikke ennå er formelt kreert) Haakon Bekeng-Flemmen.
Ingen har lyst til å dø av pest, og den som lever av å selge bøker trenger en kjøperkrets. Da er det ikke rart at tidligmoderne boktrykkere utga mange pestbøker, altså kortere eller lengre tekster om hvordan man kan kjenne igjen, behandle og unngå pest. Doktorgradsprosjektet mitt handler om hvordan forfattere og boktrykkere navigerte den vanskelige og viktige oppgaven det var å gjøre den kunnskapen man hadde om pest tilgjengelig for leserne.
Den 12. Mars 2020 fikk nordmenn en beskjed som endret hverdagen radikalt. Norge stengte ned. Usikkerhet og utrygghet kom med det samme. På et døgn gikk mange menneskers liv fra rutine til kaos. Fra trygghet til uforutsigbarhet.
Om man undersøker betydningen av ordet sanatorium og begynner å ramse opp de forskjellige definisjonene – helsehjem, kursted, rekreasjonssted – vil man finne at ordet fungerer ypperlig til å beskrive de antikke grekernes helsetempler. Disse såkalte asklepieion var avsidesliggende templer, dedikert til guden Asklepios, hvor folk søkte seg vekk fra polisens hverdagslige åk for å oppnå helbredelse, sinnsro og sjelefred.
Att människan är ett djur som skall tämjas är en bild som återkommer, inte bara när man undersöker moralens och dygdernas historia, utan lika mycket som en större idé om människans civilisationsprocess, som sträcker sig genom seklen och kulminerar i den moderna tiden.
De fleste kjenner til den greske myten om Pandoras krukke – der Pandora, sendt til menneskene fra gudene som straff, åpner en krukke som slipper død, fordervelse og sykdommer inn til menneskenes verden.