Molo feirer inneværende høytid med en helt egen påskespesial. Vi sjokkåpner med en godt gjemt sannhet om hovedpersonen selv: Jesus Kristus.
I Jesus-forskningen skiller man gjerne mellom den historiske og den guddommelige Jesus. Den historiske er mannen som faktisk levde (jepp, like enstemmig vedtatt av forskere som at klimaendringene er menneskeskapte), mens den guddommelige Jesus er han det refereres til på vestlandske høyballer hvor det ofte konstateres, i blokkbokstaver, at JESUS LEVER.
De sikreste kildene vi har på at Jesus har levd er de fire evangeliene (pluss et par senere romerske historikere). Den nøktern-biografiske Markus regnes som den tidligste og skal ha vært hovedkilde for både Markus og Lukas. Sammen utgjør disse tre det vi kaller de synoptiske evangeliene fordi de slekter på hverandre.
LES MER «TRIST SOM FAEN»: Hvorfor viser mannen penis?
Men finnes det ikke et evangelie til? Johannes, selvsagt. Tåkefyrsten (dog ingen Arbeiderpartiet-topp), som litterært, vakkert, men noe uklart åpner med de pompøse ordene: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Sylvi og Jesus
Til tross for at det tidvis blir traurig å tråkle seg gjennom Johannes’ metafysiske bygninger, er det kanskje likevel Johannes som er Bibelens beste på punchlines. Det er han som oppsummerer Bibelen i én setning (Joh 3:16). Det er også han som skriver: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14:6).
Med de fire evangeliene som fundament for den historiske Jesus, og jo da også starten på den guddommelige, er det et fascinerende studium å se hvordan Jesu’ budskap er fortolket gjennom alle disse tider. Spesielt når man ser hva Sylvi Listhaug fikk til på Dagsnytt 18. Jesu budskap skal være godt tilknotet for at den korsbærende überkvinnen skal bruke hans ord. Så fundamentalt kan altså en manns ord males og misbrukes i tidens voldsomme tann. Trist som faen.
Drumpf og Augustin
Sylvi er et eksempel på et forkludret budskap. Det vi nå skal se på er de som ikke bare har gjort et satt budskap til sitt, men stablet på beina det vi kaller en mothistorie. All historie har sin mothistorie. All forsøksvis sannhetsbærende historie har sin undergravende motpol. Slik er det selvfølgelig også med historien Jesus.
LES MER «TRIST SOM FAEN»: Helvetes ekkokammer
En mothistorie er å lese en fortelling mot hårene, å snu positive trekk på hodet eller å fylle usagte hull med «oppklarende påstander». Om dette begrepet fungerer på Drumpf vet jeg ikke, men jeg vil tro han er en mothistoriens mester. Augustin derimot, han vet jeg er det. Kirkefaderens Guds stat er en eksemplarisk mothistorie, hvor den offisielle historien til Roma – som er skapt som et ideal på fred og rettferdighet – blir snudd opp ned til en historie om hedensk begjær og masse pæreslang.
Jesus og Pantera
Så er det tid for den virkelige godteposen, kjære påskeleser, hvor tykk hud, rett tunge og så videre kan lønne seg, nå som vi stiger rolig ned i blasfemiens kjerne og ikke minst flørter med advarsel-materiale hva angår antisemittisk potensiale. Det er tid for en liten annerledes-historie om Jesus Frelseren.
En av de mest sjokkerende mothistoriene mot Jesus finner vi i jødiske kilder. I en bok fra det andre århundret blir evangeliene lest mot hårene og tilsynelatende avslørt på sine svake punkter. Det er filosofen Celsus, en greker og jøde, som står bak, skriver Jesus-forsker Halvor Moxnes i boken Historien om Jesus. Celsus stabler sin mothistorie mot Jesus på beina i boken med den ambisiøse tittelen Det Sanne Ord (ca. 160–189 e.Kr.).
LES MER «TRIST SOM FAEN»: Velbehagets tomhet
Der er det som om Celsus ler hånlig av tømmermann Josefs finurlige forsøk på å bortforklare Marias utroskap, idet han hevder det ikke var en verdsligs penis som tok bolig i henne, men derimot en hellig guddomsgnist.
Man kan trygt si bortforklaringstrikset til Josef (senere fortalt videre av Jesus) kok-eskalerte derfra, med et overblikk tilbake på de to tusene årene som har gått. Dersom Celsus taler det sanne ord har vi en verdenshistorie bygd på et særs merkverdig triks.
LES MER: Reisebrev fra amerikansk glassbur
Celsus forteller at Maria ikke var jomfru og heller ikke fødte Jesus i et under. Jesu far var ikke Gud Faderen selv, men en av keiserens undersåtter, en arme romerske soldat. Jesus ble altså til i ynkelig, utroskapelig hor med noe så sjokkerende som hedensk sæd, og til og med av en mann som bærer samme navn som ballerockbandet Pantera.
Påskehilsen,
Geir Magne Staurland